Pressemelding
Kjersti Toppe, stortingsrepresentant for Senterpartiet -
25.06.2013
OMSORG ER ALLES ANSVAR
I dag bidrar pårørende og frivillige med nesten like mange årsverk som det offentlige i omsorgen for syke og eldre. Denne innsatsen underkommuniseres og verdsettes ikke nok. For å møte morgendagens omsorgsutfordringer må samfunnets samlede omsorgsressurser tas i bruk på en ny måte. Pårørende – og frivilliges arbeid møtes med en større respekt. Alternativet er at det utvikler seg store sosiale forskjeller i hvilken omsorg den enkelte borger vil få. Derfor vedtok Stortinget 17. juni en ny omsorgsmelding.
Fram til 2040 vil det bli omtrent dobbelt så mange personer over 67 år som i dag. Hvis vi ikke gjør endringer i tjenestene eller legger til rette for at folk holder seg friske lenger enn i dag, vil hver fjerde ungdom på landsbasis måtte velge helse- og sosialfaglig utdanning for å dekke behovet i 2025, og hver tredje i 2035. Det er verken realistisk eller ønskelig.
I Senterpartiets omsorgsmodell skal fagfolkene først og fremst ta seg av de sykeste og mest pleietrengende i blant oss. Pårørende som yter omsorgsinnsats må bli verdsatt og få rett til opplæring og avlasting. Omsorgslønnsordningen må styrkes. I tillegg vil vi at dagtilbud for hjemmeboende demente blir et lovpålagt tilbud. Avlasting for pårørende er aktivitet som gir livskvalitet for brukerne. Det må legges til rette for at frivillige kan bidra til å skape gode eldresentre, besøkstjenester, transportordninger og aktivitets- og kulturtilbud. Hver kommune bør ha en frivillighetskoordinator.
De fleste boligene for de med omsorgsbehov i framtiden er allerede bygget. Derfor har Senterpartiet vært pådriver for økonomisk støtte for ombygging av eksisterende boliger. Det må fortsatt bygges boliger og institusjoner for eldre. Senterpartiet vil prioritere bygging av små bofellesskap og avdelinger i lokalmiljøet som erstatter de tradisjonelle institusjonsløsningene. Kultur, barnehage- eller skoleaktivitet kan da foregå i nærheten. Det motvirker isolasjon og ensomhet, som er hyppig årsak både til institusjonsinnleggelse og for tidlig død.
Den største ubrukte ressursen i dagens helse- og omsorgstjeneste er brukerne av tjenestene. For mange passiviseres. Omsorgsmeldingen svarer på dette ved å gjøre hverdagsrehabilitering til et hovedgrep i omsorgstjenesten. Målet er at vi etter sykdom skal få profesjonell hjelp til å trenes opp til å løse de enkle hverdagsoppgavene selv, i stedet for at noen kommer og gjør de for oss. Slik kan flere bli i stand til å leve lengre i eget hjem. Ny velferdsteknologi vil også være en trygghet for dette, både for bruker og pårørende. Hjemmetjenestene skal i fremtiden få oppfølging i fra et bredere spekter av kompetanse og profesjoner enn tilfellet ofte er i dag.
Stortingsmeldingen om Morgendagens Omsorg er omtalt som en mulighetsmelding for omsorgsfeltet. Den innebærer en modernisering av omsorgsfeltet, en kraftig styrking av hjemmetjenestene og en faglig omstilling av det offentlige tjenestetilbudet.
Kjersti Toppe
Stortingsrepresentant Senterpartiet
Fram til 2040 vil det bli omtrent dobbelt så mange personer over 67 år som i dag. Hvis vi ikke gjør endringer i tjenestene eller legger til rette for at folk holder seg friske lenger enn i dag, vil hver fjerde ungdom på landsbasis måtte velge helse- og sosialfaglig utdanning for å dekke behovet i 2025, og hver tredje i 2035. Det er verken realistisk eller ønskelig.
I Senterpartiets omsorgsmodell skal fagfolkene først og fremst ta seg av de sykeste og mest pleietrengende i blant oss. Pårørende som yter omsorgsinnsats må bli verdsatt og få rett til opplæring og avlasting. Omsorgslønnsordningen må styrkes. I tillegg vil vi at dagtilbud for hjemmeboende demente blir et lovpålagt tilbud. Avlasting for pårørende er aktivitet som gir livskvalitet for brukerne. Det må legges til rette for at frivillige kan bidra til å skape gode eldresentre, besøkstjenester, transportordninger og aktivitets- og kulturtilbud. Hver kommune bør ha en frivillighetskoordinator.
De fleste boligene for de med omsorgsbehov i framtiden er allerede bygget. Derfor har Senterpartiet vært pådriver for økonomisk støtte for ombygging av eksisterende boliger. Det må fortsatt bygges boliger og institusjoner for eldre. Senterpartiet vil prioritere bygging av små bofellesskap og avdelinger i lokalmiljøet som erstatter de tradisjonelle institusjonsløsningene. Kultur, barnehage- eller skoleaktivitet kan da foregå i nærheten. Det motvirker isolasjon og ensomhet, som er hyppig årsak både til institusjonsinnleggelse og for tidlig død.
Den største ubrukte ressursen i dagens helse- og omsorgstjeneste er brukerne av tjenestene. For mange passiviseres. Omsorgsmeldingen svarer på dette ved å gjøre hverdagsrehabilitering til et hovedgrep i omsorgstjenesten. Målet er at vi etter sykdom skal få profesjonell hjelp til å trenes opp til å løse de enkle hverdagsoppgavene selv, i stedet for at noen kommer og gjør de for oss. Slik kan flere bli i stand til å leve lengre i eget hjem. Ny velferdsteknologi vil også være en trygghet for dette, både for bruker og pårørende. Hjemmetjenestene skal i fremtiden få oppfølging i fra et bredere spekter av kompetanse og profesjoner enn tilfellet ofte er i dag.
Stortingsmeldingen om Morgendagens Omsorg er omtalt som en mulighetsmelding for omsorgsfeltet. Den innebærer en modernisering av omsorgsfeltet, en kraftig styrking av hjemmetjenestene og en faglig omstilling av det offentlige tjenestetilbudet.
Kjersti Toppe
Stortingsrepresentant Senterpartiet
