Pressemelding

Uttrykket «opp som ei løve og ned som en skinnfell», brukes ofte om en som går hardt ut mot noe, men avslutter på ynkelig vis.

Når man har fulgt med de siste dagers harde kritikk fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Sigurd Rafaelsen av andre partier fordi opposisjonen har større ambisjoner for samferdsel enn regjeringen og Rafaelsen. Så er det nærliggende å tenke på det uttrykket når en leser hva Rafaelsen nå skriver. Fra å være høyt på banen å kritisere alle andre partier for å skape usikkerhet for viktige samferdselsprosjekt i Finnmark, så er det nå ifølge Rafaelsen «mange prosjekter som er prioritert ned. De må vente på tur».

Rafaelsen bekrefter med det at Arbeiderpartiet ikke har større ambisjoner for viktige samferdsels prosjekt i Finnmark, og virker tilsynelatende svært fornøyd med den lave andelen av samferdselsporteføljen som tilgodesees Finnmark. Det hevdes at «vi har verken penger eller arbeidskraft til å gjøre alt på en gang», men det gjelder visstnok bare for Finnmark. Arbeiderpartiet mener tydeligvis at det er tilstrekkelig med en prosentvis andel for prosjekt i Finnmark på under 0,5 prosent, og prioriterer i stort prosjekter i sentrale strøk lenger sør i landet – med stor velsignelse og forsvar fra Rafaelsen. Der mangler de kanskje ikke penger eller arbeidskraft?   

Som Rafaelsen selv formulerer det; «Derfor må politikere gjøre den vanskelige jobben – å prioritere.» Rafaelsen velger derfor;

• å prioritere ned å fremskynde oppstart av E45-Kløfta til 2025, og velger også
• å prioritere ned å fremskynde E45 Eiby som vil bidra til en trafikksikker løsning gjennom eller forbi Eiby. Et prosjekt som kan gi betydelige innsparinger ved å utnytte masser fra Kløfta.
• å prioritere ned utdyping av havnebassenget og bygging av en ny Sørvær fiskerihavn.
• å prioritere ned Cruise- og flerbrukskai Alta
• å prioritere ned prosjektet E6 Transfarelv bru
• å prioritere ned KVU E6 Alta – Parsell 2 ny bru over Altaelva med tilhørende kryssløsninger.
• å prioritere ned prosjektet "vinteråpne veier" som skal sørge for at veistrekningene Saltfjellet, Bjørnefjell og Sennalandet har en regularitet som det nordnorske samfunnet kan leve med, samtidig som det tilrettelegges for modulvogntog.
• å prioritere ned å få etablert sivil flyoppstillingsplass og vendesirkler i begge baneender på Banak
• å prioritere ned å få gang- og sykkelvei på strekningen E6 Tana Bru-Skipagurra

Rafaelsen har på samme måte som meg hatt muligheten i stortinget å forsøke å øke andelen på samferdselsprosjekt til Finnmark, men i motsetning til meg har han valgt å prioritere det ned. Av nye vegprosjekt så har Regjeringen kun prioritert E45 Kløfta og Rv 94 Saragammen–Rypefjord som kan være aktuell med oppstart i første seksårsperiode. Disse to prosjektene som kan være aktuell med oppstart de neste seks årene har til sammen en kostnadsramme på lusne 2,8 milliarder kroner av en totalramme på 1308 milliarder, knappe 0,2 % av totalrammen - det er det lite å være fornøyd med.

Fremskrittspartiet har ambisjoner om et samferdselsløft og ønsker å øke andelen til samferdselsprosjekter i Finnmark. De prosjektene vi har spilt inn har vært av relativt lav kostnad i det store bildet, men så lenge vi har politikere fra Finnmark som ikke vil prioritere opp og kjempe for slike prosjekter så er det en vanskelig jobb å få realisert disse prosjektene.

Jeg er personlig oppriktig glad for at regjeringen denne gangen foreslo å prioritere E45 Kløfta og RV 94 Saragammen-Rypefjord med mulig oppstart første periode, samt strekningsutbedringer på RV 92 Karasjok- Gievdneguoika og E6 Høybukta Vest – Hesseng inkludert Strømmen bru med oppstart i andre periode. Dette stemte regjeringspartiene dessverre imot da Nasjonal Transportplan ble behandlet forrige gang, da FrP foreslo disse prosjektene.

Fremskrittspartiet har vært tydelige fra dag en om at dette er prosjekter vi støtter og vil sikre flertall for i Stortinget, selv om det var Ap/Sp som hadde tatt prosjektene inn i sitt forslag til NTP. Selv om Høyre eller andre partier har valgt å prioritere ned noen av disse prosjektene, så har regjeringen ryggdekning til å realisere disse. For Fremskrittspartiet er det viktigere å få realisert prosjektene, enn hvem som foreslår de.   

Det fremstilles av Rafaelsen som at den økonomiske rammen på 1308 milliarder for Nasjonal Transportplans 12 års planperiode er kommet som en åpenbaring fra vårherre til Samferdselsministeren og Regjeringen, og at det er endelig innhugd i en steintavle – uten noen mulighet for å endre. Nasjonal Transportplan er som nevnt i mitt tidligere leserinnlegg en plan over prioriterte samferdselsprosjekter de neste 12 årene som Stortinget vedtar rammen for, og Stortinget vedtar også de årlige bevilgninger for å oppfylle disse ambisjonene. Så det er fullt mulig for Stortinget å øke denne rammen til 1368 milliarder.

Så om det ikke er tydelig nok for Rafaelsen, så vil Fremskrittspartiet øke rammen slik at vi får redusert vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet og få bygd etterlengtet samferdselsprosjekt i nord.

Jeg registrerer Regjeringen og Rafaelsens høytidelige motto: «Å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan - og bygge nytt der vi må». Men det virker tydeligvis ikke at det må bygges så mye nytt i Finnmark. Vedlikeholdsetterslepet på riksvei vil igjen øke med regjeringens lave ambisjonsnivå. Det er på ingen måte noen hersketeknikk fra min side, men en konstatering av fakta!

Rafaelsen forsøker på nytt å fremstille ambisjonene fra meg og FrP som populisme. Jeg begynner å bli vant til å bli forsøkt fremstilt av sentrale politikere fra Arbeiderpartiet som populist når jeg har større ambisjoner og kjemper for å få økt andelen til viktige samferdselsprosjekt i Finnmark. Det ble jeg også ved behandlingen av den forrige NTP’en, som det også fremgår av denne linken;
https://www.altaposten.no/nyheter/i/x8oX2Q/gledelig-at-sp-forstaar-at-finnmark-er-en-del-av-norge

Men det lever jeg godt med, jeg er innvalgt fra Finnmark og kjemper selvfølgelig for viktige samferdselsprosjekt i Finnmark.

Det er viktig for folk og næringsliv i Finnmark å ha politikere som gjør det!