Pressemelding
Aps stortingsrepresentanter Espen Johnsen, Arild Stokkan-Grande, Truls Wickholm, -
27.09.2006
Oss gutta imellom
Dagens unge menn ”blåser” i likestillingskampen. Dette fordi de mener at kvinner har samme rettigheter i samfunnet som menn. Det viser en undersøkelse foretatt av Institutt for samfunnsforskning.
Vi er bekymret for at menn virker så likegyldige til likestilling. Vi synes det er alvorlig at menn mener vi har like reelle rettigheter i dag. Og vi frykter at en del menn ikke føler at likestilling angår dem. At de synes det er noe mas kvinner driver med. At de heller vil diskutere utenrikspolitikk og fotball. Fordi det er mer interessant og dermed viktig for dem. Spørsmålet vi da må stille er: Hva er viktig for samfunnet? For barna våre? For samlivsforholdene? Det er på tide at vi menn erkjenner at likestilling er bra for oss.
Så hva kan vi menn gjøre? Først og fremst må vi erkjenne at likestilling ikke er oppnådd. Så må vi se på gevinstene av å kjempe for videre likestilling. Forskning viser at mer likestilling i hjemmet gir bedre samliv. Det gir færre konflikter i hjemmet når mor og far deler likt på gledene og byrdene.
Fedre er viktige rollemodeller for barna sine. Vi må innprente overfor våre sønner og døtre at alle mennesker skal ha like rettigheter, også i praksis. Maktstrukturen i samfunnet er fortsatt maskulin. Vi må lære sønnene våre å verdsette kvinner måte å argumentere på, snakke på og føle på. Vi må gi døtrene våre innsikt i hvordan menn tenker, snakker og oppfører seg i arbeidslivet. På hvilken måte de kjemper om makt. Slik kan fedres oppdragelse av barna være med på å skape mer likestilling på sikt.
Også på arbeidsplassen kan menn bidra til likestilling. Først ved å være bevisst på at maktstrukturene og premissene er maskuline selv i dag. Menn kan diskutere hvordan man kan få integrert den kvinnelige måten å tenke strategi, kommunikasjon og makt på. De kan bidra til at både den maskuline og feminine måten å utøve makt på er likverdig. Ved at menns og kvinners arbeidsmåte blir like velansett, kan man kanskje utslette den maskuline veien til makt som fortsatt hersker i styre og stell. For det bør ikke være slik i 2006 at det nesten bare er menn som sitter i styrer. Det bør ikke være slik at de fleste professorer og toppsjefer er menn. Kvinner har like mye rett og plikt til å besitte makt som menn.
Likestilling har lenge vært en kvinnekamp. Nå etterlyser vi at menn tar denne kampen. Fordi vi vil tjene på det i lengden. I arbeidslivet, men også i forhold til våre kvinner og døtre.
Vi er bekymret for at menn virker så likegyldige til likestilling. Vi synes det er alvorlig at menn mener vi har like reelle rettigheter i dag. Og vi frykter at en del menn ikke føler at likestilling angår dem. At de synes det er noe mas kvinner driver med. At de heller vil diskutere utenrikspolitikk og fotball. Fordi det er mer interessant og dermed viktig for dem. Spørsmålet vi da må stille er: Hva er viktig for samfunnet? For barna våre? For samlivsforholdene? Det er på tide at vi menn erkjenner at likestilling er bra for oss.
Så hva kan vi menn gjøre? Først og fremst må vi erkjenne at likestilling ikke er oppnådd. Så må vi se på gevinstene av å kjempe for videre likestilling. Forskning viser at mer likestilling i hjemmet gir bedre samliv. Det gir færre konflikter i hjemmet når mor og far deler likt på gledene og byrdene.
Fedre er viktige rollemodeller for barna sine. Vi må innprente overfor våre sønner og døtre at alle mennesker skal ha like rettigheter, også i praksis. Maktstrukturen i samfunnet er fortsatt maskulin. Vi må lære sønnene våre å verdsette kvinner måte å argumentere på, snakke på og føle på. Vi må gi døtrene våre innsikt i hvordan menn tenker, snakker og oppfører seg i arbeidslivet. På hvilken måte de kjemper om makt. Slik kan fedres oppdragelse av barna være med på å skape mer likestilling på sikt.
Også på arbeidsplassen kan menn bidra til likestilling. Først ved å være bevisst på at maktstrukturene og premissene er maskuline selv i dag. Menn kan diskutere hvordan man kan få integrert den kvinnelige måten å tenke strategi, kommunikasjon og makt på. De kan bidra til at både den maskuline og feminine måten å utøve makt på er likverdig. Ved at menns og kvinners arbeidsmåte blir like velansett, kan man kanskje utslette den maskuline veien til makt som fortsatt hersker i styre og stell. For det bør ikke være slik i 2006 at det nesten bare er menn som sitter i styrer. Det bør ikke være slik at de fleste professorer og toppsjefer er menn. Kvinner har like mye rett og plikt til å besitte makt som menn.
Likestilling har lenge vært en kvinnekamp. Nå etterlyser vi at menn tar denne kampen. Fordi vi vil tjene på det i lengden. I arbeidslivet, men også i forhold til våre kvinner og døtre.
