|
Tall fra Skatteetaten viser at det i 2023 var 54 000 personer som meldte fra i skattemeldingen at de eide kryptovaluta. Det var en økning på hele 12 prosent fra året før, da 48 000 oppga at de eide kryptovaluta.
– Selv om vi ser en positiv utvikling, vet vi at det er langt flere som eier kryptovaluta enn de som oppgir det i skattemeldingen. I år forsterker vi derfor innsatsen vår med flere tiltak som er rettet mot kryptoeiere, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Har identifisert mulige kryptoeiere
I skattemeldingen for 2024, som sendes ut nå, gir Skatteetaten personer de tror kan eie virtuelle eiendeler en såkalt dult – en påminnelse om å rapportere inn verdiene sine.
– Det er ikke tilfeldig hvem som får disse dultene. Vi har brukt informasjon fra en rekke ulike kilder til å identifisere de som får slike påminnelser i skattemeldingen. Blant annet har vi mottatt opplysninger gjennom ulike avtaler med andre land og vi bruker annen kunnskap vi allerede sitter på, forklarer Schanke Funnemark.
– Vi ønsker at de som får disse dultene skal bli oppmerksomme på at dette er noe de må undersøke nærmere, sier skattedirektøren.
Kryptovaluta er ikke skattefritt, og det du eier ved årsskiftet må rapporteres i skattemeldingen. Gevinster er skattepliktige, mens tap gir fradragsrett.
– Mange har små verdier og tror kanskje ikke det er nødvendig å føre dette opp i skattemeldingen, men alle verdier må rapporteres, uansett beløp, sier Schanke Funnemark.
Flest kryptoeiere bor i byene
Tallene fra Skatteetaten viser at de fleste kryptoeierne bor i de største byene, noe som ikke er unaturlig ut fra folketall. Også justert for folketallet rapporterer langt flere i Oslo at de eier krypto. Rundt 16 av 1000 innbyggere i Oslo har rapportert at de eier krypto, noe som er langt over landsgjennomsnittet.
På kryptotoppen finner vi de største kommunene i Norge:
- Oslo
- Bergen
- Trondheim
- Stavanger
- Bærum
- Kristiansand
- Drammen
Strengere krav til rapportering
Fra 2026 kan aktører som tilbyr veksling og oppbevaring av kryptovaluta bli pålagt å rapportere opplysninger til Skatteetaten gjennom såkalt tredjepartsrapportering.
Finansdepartementet har sendt et forslag på høring om at norske tjenestetilbydere skal levere informasjon om både norske og utenlandske skattepliktige.
– Med denne utviklingen vil vi få langt bedre oversikt over hvem som eier kryptoeiendeler, både i Norge og i utlandet. Dette er et viktig steg mot riktigere skattlegging av digitale verdier, sier Schanke Funnemark.
Slik rapporterer du kryptovaluta
Du må selv rapportere kryptovaluta i skattemeldingen.
I skattemeldingen finnes et eget felt hvor kryptovaluta skal føres opp. Hvis du har solgt med tap, kan du få fradrag. Husk at du på forespørsel fra Skatteetaten må kunne dokumentere både kjøpsprisen (inngangsverdien) og salgsprisen (utgangsverdien).
Det er viktig å rapportere det samlede resultatet av alle transaksjoner (gevinst/tap) – ikke bare hvor mye kryptovaluta du eier.
I tre år etter innleveringsfristen kan du endre opplysningene og sende inn skattemeldingen på nytt.
På skatteetaten.no/virtuellvaluta finner du veiledning om hvordan du fastsetter verdien, rapporterer og dokumenterer gevinst, tap, utbytte og formue for kryptovaluta.
Fakta: Dette er dulting
Våren 2021 lanserte Skatteetaten en interaktiv skattemeldingsløsning for alle personlige skattepliktige. En av de viktigste funksjonene i den nye løsningen er at Skatteetaten har mulighet til å veilede de skattepliktige med hjelpetekster mens de fyller ut skattemeldingen. Hjelpetekstene bygger på det som i adferdsøkonomi kalles dulting eller nudging, og skal bidra til at det skal være så enkelt som mulig for alle å få til det de skal i skattemeldingen.
Dultingen i skattemeldingen er en form for veiledning og ikke et krav om at den skattepliktige skal fylle ut skattemeldingen på en bestemt måte.
I stedet handler det, på samme måte som å plassere frukt i øyehøyde i butikken, om å rette oppmerksomheten mot forhold i skattemeldingen som det mest sannsynlig er viktig at den skattepliktige ser nærmere på. Dultingen foregår i form av tekstbokser inne i selve skattemeldingen.
Det kan for eksempel være at personen har fylt inn et beløp som virker unaturlig høyt eller lavt, at vedkommende kan ha krav på et fradrag, eller at det er opplysninger vi kan ha behov for å få fra den skattepliktige. Da er det ressurssparende både for Skatteetaten og den skattepliktige selv at dette blir riktig med én gang, fremfor at det må rettes opp i etterkant.
Formålet med dultingen er å hjelpe de skattepliktige mens de fyller ut skattemeldingen, ved at de får informasjonen de trenger for at skattemeldingen skal bli riktig fra starten av.
Veiledningen er tilpasset den enkelte, ettersom dultene blir utløst enten av noe personen foretar seg i skattemeldingen, eller av opplysninger Skatteetaten har om vedkommende fra før. Hvis de skattepliktige fyller ut riktig med én gang, blir det færre Skatteetaten må kontrollere, og de skattepliktige kan få skatteoppgjøret sitt tidligere.
|
