|
Øvelsen Arctic REIHN (Radiation Exercise in the High North) arrangeres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS) og finner sted i Bodø 9.-11. mai.
– Ferdselen med atomdrevne fartøy langs norskekysten er sterkt økende. En ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge. Det kan få store konsekvenser, og det er derfor viktig at atomberedskapsorganisasjonen med Kriseutvalget får øvd på et slikt scenario, sier direktør Per Strand i DSA og leder av Kriseutvalget.Kriseutvalget for atomberedskap omfatter alle relevante sektorer og er et sivilt-militært samvirke med Statsforvalterne som regionalt ledd, og er etablert for å håndtere atomhendelser.
Finansiert av EU
Arctic REIHN er i hovedsak finansiert av EU. Hensikten er å øve beredskapen for en ulykke med radioaktiv forurensing i Nord-Norge. Sentrale elementer i øvelsen, er å teste systemene for varsling av andre nasjoner og for å ta imot hjelp fra utlandet. Totalt deltar rundt 300 personer fra sju land i øvelsen. I tillegg kommer observatører fra 31 land til å være på plass.
– Å øve sammen er avgjørende for å håndtere en alvorlig hendelse på en god måte. Å øve sammen gir oss svar på hva som fungerer, men også svar på hva som ikke fungerer og som vi må gjøre noe med. Dersom vi har en øvelse som ikke avdekker læringspunkt, har vi sannsynligvis ikke øvet realistisk. Det er alltid noe å lære, sier avdelingsdirektør Elisabeth Longva i DSB.
Kan få store konsekvenser
Konsekvensene av en hendelse som det øves på i Arctic REIHN, vil påvirke mennesker, miljø, jordbruk, sjømatindustrien og andre samfunnsinteresser i Norge, men også over landegrensene.
Radioaktiv forurensning kan ha negativ innvirkning på matproduksjon i hele Europa, da andre deler av verden kan avstå fra europeiske varer på grunn av frykt for forurensning.
Lav risiko - men viktig å øve
Kystverket fanger opp og formidler varsler om risikotrafikk langs kysten, som radioaktiv last eller atomdrevne fartøy.
– Et atomdrevet fartøy som i dette scenariet, ville blitt nøye overvåket av våre sjøtrafikksentraler. På den måten kan tiltak settes inn tidlig, og uhell kan avverges, sier Hans Petter Mortensholm, direktør i virksomhetsområde for miljøberedskap i Kystverket.
Sannsynligheten for at det skjer en ulykke med et reaktordrevet fartøy som går langs kysten vår er lav, men vi kan ikke utelukke at det skjer.
– De siste årene, med alvorlige naturhendelser, pandemi og krige i Ukraina, har vist oss at vi må forberede oss på de verst tenkelige scenarioene. Det er ikke dermed sagt de skjer, men ved å øve på dem, settes vi bedre i stand til å håndtere det som måtte komme vår vei, sier Longva i DSB.
Globalt nettverk
Når det gjelder atomhendelser er Norge knyttet til et globalt nettverk gjennom konvensjonen om assistanse ved atomulykker.
Og skulle ulykken skje, står redningstjenesten klar for å trå til. For Hovedredningssentralen blir øvelsen viktig for å teste på hvordan man blant annet kan ivareta redningsmannskapenes egen sikkerhet.
– I en slik hendelse må vi gjøre andre risikovurderinger. Sammen med samvirkeaktører vi samarbeider tett med i det daglige skal vi øve på redningstjenestens evne til å løse redningsoppdrag under radioaktiv forurensing, sier Tore Hongset, redningsleder og øvingsplanlegger ved HRS Nord-Norge.
Vil prege Bodø
Øvelsen vil sette sitt preg på Bodø i dagene den pågår.
Det blir flere utrykningskjøretøy og mer helikoptertrafikk å se enn vanlig. I havna etableres et stort mottak for «skadde». Skipet, som er sentralt i øvelsen, vil ligge tett på land og det vil komme synlig røyk. Deler av scenarioet vil også øves på Sørvær og i Fauske kommune.
I tillegg til de nevnte partnerne deltar aktører. Den fullstendige listen over deltakere og mer informasjon om øvelsen finnes på www.dsb.no/arctic-reihn
|
