Pressemelding
Stig Rusten, generalsekretær i Aleneforeldreforeningen -
13.08.2013
Overgangsstønaden er truet
De tre største politiske partiene har kommet med forslag som vil fjerne eller ødelegge den viktigste støtteordningen vi har for aleneforeldre med små barn i Norge. Går forslagene igjennom, vil det bli vanskeligere for å komme tilbake i arbeid og det vil samtidig øke barnefattigdommen.
Overgangsstønaden er en unik og velfungerende stønadsordning for enslige forsørgere. Den ble etablert som en kommunal stønad i Oslo i 1920, etter hvert adoptert av mange andre kommuner og gjort statlig i 1964. Den har hjulpet 100 000 vis av aleneforeldre til å forsørge seg, kvalifisere seg for arbeidsmarkedet eller omskolere seg for å kunne kombinere arbeid og omsorg for barn. Store grupper foreldre har gjennom stønaden utdannet seg og klatret opp på ett inntektsnivå som har bedret levekårene deres betraktelig. Den har samtidig hjulpet dem å forsørge familien og bli i arbeid. Vi vet ikke om andre land som har en tilsvarende stønad, som fungerer så godt. Den har også medvirket til att Norge ligger helt i topp i Europa i antall barnefødsler, samtidig som vi har en veldig høy andel kvinner i arbeid.
Overgangsstønaden har blitt kuttet i flere omganger de siste årene. Aleneforeldreforeningen er bekymret for at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har kommet med forslag om at de vil fjerne den eller avkorte tiden en kan benytte den til ett år. Begge forslagene vil ødelegge denne unike stønaden som den er i dag. Vi vet fra andre land at å ikke kvalifisere foreldre på en god måte, slår mange ut og låser de i fattigdomsfeller. Å være alene med små barn krever betraktelig mer, enn å være foreldre i en familie med to voksne. Mange opplever etter å ha fått barn, at jobben de hadde fra før , ikke er mulig å eller kombinere med det å være aleneforeldre. De utelukkes fra en masse yrker, noe som medfører utstøting og betraktelig færre muligheter i arbeidsmarkedet. Å kutte mer i stønaden vil gjøre at forskjellene i Norge vil øke og barnefattigdom blir verre. Støtteordninger for å utjevne forskjellene mellom barnefamiliene og kvalifisere foreldre er en nødvendighet og et gode Norge har råd til. Det er også en investering i fremtidens samfunn. Hvorfor ødelegge overgangsstønaden? Det er lov å snu, selv for de tre største politiske partiene i Norge.
Overgangsstønaden er en unik og velfungerende stønadsordning for enslige forsørgere. Den ble etablert som en kommunal stønad i Oslo i 1920, etter hvert adoptert av mange andre kommuner og gjort statlig i 1964. Den har hjulpet 100 000 vis av aleneforeldre til å forsørge seg, kvalifisere seg for arbeidsmarkedet eller omskolere seg for å kunne kombinere arbeid og omsorg for barn. Store grupper foreldre har gjennom stønaden utdannet seg og klatret opp på ett inntektsnivå som har bedret levekårene deres betraktelig. Den har samtidig hjulpet dem å forsørge familien og bli i arbeid. Vi vet ikke om andre land som har en tilsvarende stønad, som fungerer så godt. Den har også medvirket til att Norge ligger helt i topp i Europa i antall barnefødsler, samtidig som vi har en veldig høy andel kvinner i arbeid.
Overgangsstønaden har blitt kuttet i flere omganger de siste årene. Aleneforeldreforeningen er bekymret for at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har kommet med forslag om at de vil fjerne den eller avkorte tiden en kan benytte den til ett år. Begge forslagene vil ødelegge denne unike stønaden som den er i dag. Vi vet fra andre land at å ikke kvalifisere foreldre på en god måte, slår mange ut og låser de i fattigdomsfeller. Å være alene med små barn krever betraktelig mer, enn å være foreldre i en familie med to voksne. Mange opplever etter å ha fått barn, at jobben de hadde fra før , ikke er mulig å eller kombinere med det å være aleneforeldre. De utelukkes fra en masse yrker, noe som medfører utstøting og betraktelig færre muligheter i arbeidsmarkedet. Å kutte mer i stønaden vil gjøre at forskjellene i Norge vil øke og barnefattigdom blir verre. Støtteordninger for å utjevne forskjellene mellom barnefamiliene og kvalifisere foreldre er en nødvendighet og et gode Norge har råd til. Det er også en investering i fremtidens samfunn. Hvorfor ødelegge overgangsstønaden? Det er lov å snu, selv for de tre største politiske partiene i Norge.
