Pressemelding

Regjeringen har kommet med et lovendringsforslag som nå hurtigbehandles på Stortinget. Hovedinntrykket vi sitter igjen med, er at man ønsker å gjøre det langt vanskeligere å være alene med barn gjennom å gjøre ytelser til denne gruppen langt mindre tilgjengelig. Regjeringen gjemmer seg bak arbeidslinjen, men faktum er at de foreslåtte endringene tvert imot motarbeider arbeidslinjen og vil gjøre det nesten umulig for de fleste alenemødre med små barn å videreutdanne/kvalifisere seg for å bli selvforsørget.
Bakgrunnen for lovendringen, ifølge Regjeringen er å få unge, arbeidsføre mennesker, til å velge en aktiv tilværelse i arbeidslivet, framfor en passiv tilværelse på trygd eller sosialhjelp. For å ha rett på overgangsstønad er det krav om yrkesrettet aktivitet fra barnet er ett år. Fakta fra NAV (gjengitt i Statsbudsjettet for 2015) forteller at over 90 prosent av mottakerne av stønaden allerede er i en form for yrkesrettet aktivitet. Dette forteller oss at ytelsen er treffsikker, og bidrar til at mottakerne kommer ut i jobb.
Det er i hovedsak unge kvinner som ønsker en utdanning for å kunne forsørge seg selv og sine barn som rammes. De ytelsene som Lånekassen bidrar med strekker ikke til og de aller fleste som ikke har «rause» velstående foreldre må jobbe ved siden av studiene for å klare seg. Er man alene med omsorgen for barn er det vanskelig, om ikke umulig å kombinere dette med arbeid. Det eneste alternativet for mange som er i gang med utdanning når de blir alene med barn, vil være å avslutte utdanningen.
Det er en helt klar sammenheng mellom lav utdanning, yrkesdeltakelse og fattigdom blant aleneforeldre. Den beste måten å styrke arbeidslinja er å heve kompetansen/utdanningsnivået til foreldre med lav utdanning og lav inntekt, dette vil samtidig hindre barn fra å vokse opp i fattigdom.
Overgangsstønaden har blitt kuttet i flere omganger de siste årene, samtidig som det har vært en økning av fattige barn og aleneforeldre. Høyre og Fremskrittspartiets lovforslag inneholder svært strenge og innsnevrede kriterier for hvem som skal kunne benytte seg av overgangsstønaden under utdanning og hvilke utdanning som utløser rett til overgangsstønad. I praksis vil de fleste aleneforeldre med små barn bli fratatt muligheten til å utdanne seg i fremtiden. I forslagene ligger også en mistro til at denne gruppen er i stand til å velge en utdanning som vil kvalifisere til arbeid etter endt studium. Aleneforeldreforeningen sin erfaring er at aleneforeldre har et veldig bevisst forhold til hvilke utdanning de velger, der målet er å få seg en jobb det er mulig å leve av. Vi vet utfra erfaring og andre land at manglende kvalifisering / utdanning låser alt for mange aleneforeldre i fattigdomsfeller.
Regjeringen har også kommet med en rekke andre kutt og innstramningsforslag knyttet til overgangsstønaden som Aleneforeldreforeningen ikke støtter. Blant annet ønsker man å redusere muligheten for mottakere av støtten til å oppholde seg utenlands fra 6 mnd. til 6 uker. Ganske absurd, spesielt med tanke på at stønaden det første året skal erstatte foreldrepenger og at det ikke stilles krav til aktivitet. Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) har for eksempel ikke denne begrensningen, for dersom en på AAP blir gravid og får barn går hun over på foreldrepenger, som ikke stiller samme krav til opphold i Norge
Vi støtter heller ikke forslaget om at mottaker mister overgangsstønad fra dag en om en får samboer. Vi mener at dette forslaget er svært lite gjennomtenkt, man kan ikke forvente at ny samboer vil overta denne forsørgerbyrden fra dag en.
Å kutte mer i stønaden vil gjøre at forskjellene i Norge vil øke og barnefattigdommen øker. Støtteordninger for å utjevne forskjellene mellom barnefamiliene og samtidig kvalifisere foreldre er en nødvendighet og et gode vi har råd til. Det er også en investering i fremtidens samfunn. Hvorfor ødelegge overgangsstønaden? Er det en gjennomtenkt politikk fra andre partier å støtte regjeringen i dette?