Pressemelding

Nok en gang ser vi hvordan norske politikere er villig til å legge bort egen ideologi for å svare til EUs forventninger. I mange debatter har vi sett at Høyre og Arbeiderpartiet er mer opptatt av å være på linje med EU, enn å føle ansvar overfor sine egne velgere. På bekostning av egen ideologi godtar de direktiv på direktiv, så lenge de kommer fra EU. Vi så det i debatten om datalagringsdirektivet, og vi ser det nå i debatten om vikarbyrådirektivet.

Vikarbyrådirektivet bryter med Arbeiderpartiets slagord, arbeid for alle - og vil føre til langt flere midlertidige ansettelser og færre faste ansettelser i alle deler av det norske arbeidsmarkedet. En av Senterpartiets viktige grunnsteiner er at vi vil utjevne sosiale forskjeller. Videre ser vi det som et viktig prinsipp at flest mulig har fast arbeid. Derfor er det lett for oss å være mot vikarbyrådirektivet.


Debatten om å ta i bruk vetoretten har ikke vært av de nyanserte. Stort sett har det handlet om at direktiver enten er for viktige til å bruke vetoretten, ellers så har de vært for uviktige til å ta i bruk vetoretten. Frykten for hva som skjer nå vi en dag velger å bruke den er blitt en drivkraft i store deler av EU-debatten.

En av premissene ved å innføre EØS-avtalen var at vi skulle ha en reservasjonsrett. En reell mulighet til å ta avstand fra politikk som kom fra EU. Denne reservasjonsretten har vi aldri benyttet oss av, og jeg mener at den på ingen måter er reell. Hvis den var det, ville vi ikke ha innført direktiver som for eksempel datalagringsdirektivet.

Jeg skulle ønske at vi i behandlingen av EU-direktiv så at man la sin egen politikk og egne verdier til grunn. Slik er det ikke i dag. Arbeiderpartiet er for opptatt av å "være kompis" med EU, og for lite opptatt av egen ideologi og sine velgere.