Pressemelding
Finnmark fylkeskommune -
28.07.2014
Partisanenes rolle under krigen
”Partisanenes rolle under 2. verdenskrig – motstand uten ære” er tittelen på foredraget til professor emerita ved Norges Arktiske Universitet, Randi Rønning Balsvik. Krigshistoriekonferansen holdes 22.-24. oktober, i forbindelse med markeringen av frigjøringsjubileet i Finnmark.
Sårbar motstandskamp
Rønning Balsvik har skrevet to bind om Vardøs historie, men i foredraget formidles hun også andres forskning på temaet. I bygda Kiberg ligger mange historier om motstandskampen mot nazityskland, på sovjetisk side. Motstanden partisanene gjorde, var farlig på mange måter. – Det åpne landskapet var blant annet en utfordring ute i felten. Mange hjalp sovjetisk etterretning på utsatte småsteder langs kysten og var sårbare på det viset. Også det å hjelpe partisanene kunne bety døden dersom det ble avslørt, forteller Rønning Balsvik.
– Prosentvis falt langt flere av partisanene enn andre grupper, men den store tragedien utspilte seg etter krigens slutt. 2. verdenskrig ble avløst av den kalde krigen, forteller professoren. Mellom motpolene kommunismen og kapitalismen oppsto mistenkeliggjøring og overvåking av partisanene og deres familier.
– For dem sluttet ikke krigen da sovjetiske styrker drev tyskerne tilbake høsten 1944. Mange rømte til Sovjet allerede da krigen brøt ut, på grunn av Tysklands kamp mot kommunismen, sier professoren.
Sen unnskyldning
Først på 1990-tallet la kong Olav ned en krans ved minnesmerket over de falne partisanene. Noen år etter ga kong Harald en offisiell unnskyldning for behandlingen av partisanene i Norge etter krigen. Minnesmerket står i Kiberg i Vardø kommune. I disse dager gjøres et arbeid med å bytte ut navneplaten, for å få med mange navn som tidligere ikke har vært oppført. – Jeg ser frem til å delta på historiekonferansen, og spesielt til lanseringen av boka ”Det assymetriske naboskapet”, sier Randi Rønning Balsvik.
– Det er spennende at det deltar forskere og historikere fra både Norge og Russland. At begge landene bevarte det gode naboskapet etter 2. verdenskrig, er en viktig del av historien. Russland har opplevd mange invasjoner fra vest, og kunne blitt i Norge av sikkerhetsmessige grunner, men trakk seg ut, forteller hun. Foredraget hennes avholdes på konferansens andre dag, fredag 24. oktober kl. 09.00 på Thon hotell Kirkenes.
Sårbar motstandskamp
Rønning Balsvik har skrevet to bind om Vardøs historie, men i foredraget formidles hun også andres forskning på temaet. I bygda Kiberg ligger mange historier om motstandskampen mot nazityskland, på sovjetisk side. Motstanden partisanene gjorde, var farlig på mange måter. – Det åpne landskapet var blant annet en utfordring ute i felten. Mange hjalp sovjetisk etterretning på utsatte småsteder langs kysten og var sårbare på det viset. Også det å hjelpe partisanene kunne bety døden dersom det ble avslørt, forteller Rønning Balsvik.
– Prosentvis falt langt flere av partisanene enn andre grupper, men den store tragedien utspilte seg etter krigens slutt. 2. verdenskrig ble avløst av den kalde krigen, forteller professoren. Mellom motpolene kommunismen og kapitalismen oppsto mistenkeliggjøring og overvåking av partisanene og deres familier.
– For dem sluttet ikke krigen da sovjetiske styrker drev tyskerne tilbake høsten 1944. Mange rømte til Sovjet allerede da krigen brøt ut, på grunn av Tysklands kamp mot kommunismen, sier professoren.
Sen unnskyldning
Først på 1990-tallet la kong Olav ned en krans ved minnesmerket over de falne partisanene. Noen år etter ga kong Harald en offisiell unnskyldning for behandlingen av partisanene i Norge etter krigen. Minnesmerket står i Kiberg i Vardø kommune. I disse dager gjøres et arbeid med å bytte ut navneplaten, for å få med mange navn som tidligere ikke har vært oppført. – Jeg ser frem til å delta på historiekonferansen, og spesielt til lanseringen av boka ”Det assymetriske naboskapet”, sier Randi Rønning Balsvik.
– Det er spennende at det deltar forskere og historikere fra både Norge og Russland. At begge landene bevarte det gode naboskapet etter 2. verdenskrig, er en viktig del av historien. Russland har opplevd mange invasjoner fra vest, og kunne blitt i Norge av sikkerhetsmessige grunner, men trakk seg ut, forteller hun. Foredraget hennes avholdes på konferansens andre dag, fredag 24. oktober kl. 09.00 på Thon hotell Kirkenes.
