Pressemelding

Fiskeriminister Per Sandberg har sendt et forslag til Stortinget med behandling av trålernes plikter.

Det er nødvendig å rydde opp i dette saksfeltet som har kvernet i den offentlige debatten svært lenge. Spørsmålet om trålernes leveringsplikt har vært et tema som har engasjert den nord-norske befolkningen i mange år. Engasjementet har vært knyttet til at de opprinnelige pliktene har blitt uthult og omgått gjennom mange år.

Vi er enige i at denne saken skal få sin endelige løsning, men forslaget fra Per Sandberg og regjeringen er mildt sagt sjokkerende.

Sandberg foreslår at trålrederiene, som fikk disse lukrative konsesjonene mot leveringsplikt i Nord-Norge, nå skal slippe sine forpliktelser. 20 % av kvota  for de som har aktivitetsplikt skal inndras og refordeles til kystflåten og de skal betale en engangssum på 100 millioner kroner for å slippe unna. Disse pengene skal så spres langs kysten og «skape næringsutvikling» i Nord-Norge.

Det betyr at trålrederiene skal få beholde 80 % av sine kvoter og slippe sine «tunge forpliktelser». Vi har vel knapt noen gang sett ei regjering som gir bort fellesskapets verdier og overføre gullkantede konsesjoner på private hender, og det med minimal tilbakebetaling.

Hvis vi går ut fra at førstehåndsverdien på torskekonsesjonene er om lag 1200 millioner kroner pr år, eller sagt på en annen måte - 1,2 milliarder kroner pr år, så er det en god handel å gi fra seg 100 millioner og redusere kvota med 20 prosent mot å beholde resten. Sannsynligheten for at noen av trålrederiene i sin villeste fantasier hadde trodd at et slikt forslag skulle komme, er liten.

Per, at du tør å gi bort 80 % av nord-norske ressurser bortimot gratis til trålrederiene!

Den samme Per sier at pliktene er utdatert og at det ikke blir lønnsomhet av systemet slik det er i dag. Vel – det er et faktum at det var tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen fra Høyre som omgjorde leveringsplikten til en tilbudsplikt. Rederiene grep denne muligheten, de slapp kravet om å levere på land, de tilbød fisken til seg selv og sa nei takk - til seg selv. Det går an når man kontrollerer både sjø og landsiden.

Vi er enige om at tilbudsplikten er utdatert og bør erstattes av en reell leveringsplikt som sørger for at fisken som skal landes i Nord-Norge faktisk gjør det. Arbeiderpartiet krever at pliktene strammes inn, og det skal skje på en slik måte at fiskerinæringa skal få forutsigbarhet og trygge rammevilkår.

Når det gjelder lønnsomhet så sier det seg selv at ingen fiskeriindustribedrift kan bli lønnsom hvis den mangler sin hovedressurs, nemlig fisk. Fisk levert ved anlegg er en forutsetning for produksjon på et fiskebruk, noe annet er en umulighet. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at den fisken som er tildelt Nord-Norge gjennom de opprinnelige konsesjonene, skal ilandføres i nord!

Disse konsesjonene var en stor mulighet for trålrederiene og de sa seg samtidig villig til å oppfylle en samfunnskontrakt som både sjø og landside tjente på. Trålerne fikk anledning til å fiske mot at de leverte til landsiden og på den måten bidro til aktivitet som forlenget sesongene og ga vekst. Intensjonene bak disse konsesjonene var å utvikle og bygge kysten!

Per, at du tør å ta ressurser fra kysten for å gi de til private trålrederier!

Kystfolket i Nordland, Troms og Finnmark har tatt kraftfullt til orde mot Per Sandbergs forslag. Dette oppfattes som et ran (og her velger vi å bruke det svakeste uttrykket som florerer) og kan neppe oppfattes som noe annet. Det er en storstilt overføring av kvoterettigheter fra nord.

Per Sandberg har vist sitt sanne ansikt, han tar fra kystfolket i nord og overfører ressursene til private trålrederier.

Trålstigen, som fordeler torsken mellom trålerne som får ca 30 % og den resterende flåten som får ca 70 %, er i spill med Sandbergs forslag. Trålstigen har gitt stabilitet og forutsigbarhet i de årlige reguleringen, og skulle Sandbergs forslag bli vedtatt kan andre tiltak som kan kompensere for denne urimeligheten bli vurdert, dersom vi får ei ny regjering høsten 2017. Resultatet av det kan ikke overskues nå, men det bør føre til bekymring innenfor trålrederiene.

Vi som skriver under denne kronikken hadde alle innlegg mot Regjeringas fiskeripolitikk på Arbeiderpartiets landsmøte i forrige måned. Kampen for en rettferdig fiskeripolitikk kommer vi til å fortsette og i september er det valg. Vi trenger en ny Arbeiderpartiledet regjering og en ny fiskeripolitikk!

Cecilie Myrseth, leder i Troms AP, 1.kandidat Stortinget Troms AP
Ingalill Olsen, leder i Finnmark AP, 2.kandidat Stortinget Finnmark AP
Siv Dagny Aasvik, ordfører Hadsel
Kari-Anne Opsal, gruppeleder for AP i fylkestinget, 3.kandidat Stortinget Troms AP
Emelie Johanne Johansen, AUF Nordland