Pressemelding
Hundreårsmarkeringen -
17.02.2005
PISER MEST NORSK MAT, OG VIL IKKE FLYTTE TIL UTLAN
Pressemelding
Ja til innvandrere, nei til innvandring – Nordmenn krever rask tilpasning til norske normer og væremåter, viser stor befolkningsundersøkelse:
FOLK I NORD-NORGE: SPISER MEST NORSK MAT, OG VIL IKKE FLYTTE TIL UTLANDET
(Oslo, 17. februar 2005): Innbyggerne i de tre nordligste fylkene er de som spiser desidert mest tradisjonell norsk mat. Fire av fem spurte i Finnmark, Troms og Nordland hevder at de spiser tradisjonell norsk mat tre eller flere ganger i uken. På landsbasis er det samme tallet 71 prosent. Det er også i Nord-Norge vi finner den klart største skepsisen til et ønske om å flytte til utlandet, viser en stor befolkningsundersøkelse i regi av Hundreårsmarkeringen Norge 2005.
Hele 78 og 81 prosent i henholdsvis Finnmark og Nordland sier kategorisk nei til et ønske om å flytte til utlandet. Tilsvarende tall på landsbasis er 68 prosent. – Man skal være forsiktig med å generalisere for mye ut i fra denne undersøkelsen, men jeg mener vi kan se tendenser til at innbyggerne nordover er et generelt mer matglad og patriotisk folkeslag enn resten av landet, sier Jan Erik Raanes, direktør i Hundreårsmarkeringen Norge 2005, som står bak undersøkelsen
- Det er tydelig at det ikke bare er norsk mat innbyggerne i Nord-Norge er begeistret for. Utenlandsk tradisjonell mat er også etterspurt, særlig i Troms hvor hele 84 prosent i stor/svært stor grad ønsker at innvandrere som kommer til landet tar med seg sine mattradisjoner. Her ligger landsgjennomsnittet på 74 prosent, sier Raanes.
- Et annet interessant funn er at ni av ti innbyggerne i Finnmark i stor/svært stor grad ønsker å ta med seg sitt norske kjønnsrollemønster dersom de flytter til utlandet. Finnmark ligger klart alene på fylkestoppen i landet, og det tilsvarende tallet på landsbasis er 79 prosent, forteller Raanes.
Hundreårsdebatten
- Undersøkelsen er et ledd i Hundreårsdebatten, der vi ønsker å utvide og drøfte perspektivet på Norge og nordmenn, vårt forhold til verden, vårt verdisyn og våre holdninger, sier Jan Erik Raanes.
Første del av befolkningsundersøkelsen, som handler om nordmenns selvbilde, ble publisert i begynnelsen av februar. Rett etter ble andre del av undersøkelsen – som handler om holdninger til fellesskap versus privatisering, rettigheter i arbeidslivet, om by og bygd, kultur og fremtidstro – publisert. Den delen av undersøkelsen som har blitt publisert denne uken handler om mangfold, rettigheter og holdninger til innvandrere og innvandring. Undersøkelsen er gjennomført av Norsk Statistikk på oppdrag fra Hundreårsmarkeringen Norge 2005 i januar 2005. Totalt har 3912 personer deltatt i undersøkelsen, mens vanlige befolkningsundersøkelser normalt har 1000 respondenter. I tillegg til de vanlige demografiske forskjellene er det skilt mellom 1./2. generasjons innvandrere (født i utlandet, eller en eller begge foreldre er utenlandsfødte) og personer med samisk bakgrunn (hentet fra samemanntallet).
Rask tilpasning
Mellom 69 til 82 prosent av de spurte mener innvandringen er bra fordi den skaper et etnisk og kulturelt mangfold og at innvandrere flest er arbeidsomme, hjelpsomme og vennlige. Disse svarene gis som tilslutning til ulike karakteristikker av innvandrere. Når spørsmålet derimot blir konkret og knytter seg til om vi vil ha eller ikke vil ha mer innvandring, ser vi at et klart flertall for at Norge ikke bør åpne for flere innvandrere for å styrke vår økonomi og landets kulturutvikling.
På spørsmål om ikke-vestlige innvandrere bør tilpasse seg ”tradisjonelle norske normer og væremåter så fort som mulig”, svarer helt 81 prosent av respondentene at de er delvis enige/helt enige i dette.
- Dette står i skarp kontrast til svaret på et annet spørsmål, der 70 prosent sier at innvandring er bra fordi den skaper ”etnisk og kulturelt mangfold”, påpeker Raanes.
Samtidig mener fire femdeler av befolkningen føler at deres livsstil er mer internasjonal og påvirket av andre kulturer enn deres foreldres. Det som er interessant å se her er at det eneste tydelige avviket hva gjelder alder er mellom de som befinner seg i aldersgruppen 40-49 år. Her er det signifikant flere som føler seg mer påvirket enn sine foreldre (87 %).
Beholde statsborgerskap
Et overveldende flertall – fire femdeler – av befolkningen ønsker ikke å oppgi sitt norske statsborgerskap hvis de bosetter seg i utlandet. Dette er interessant i forhold til regjeringens forslag til ny statsborgerlov der de foreslår å videreføre prinsippet om ett statsborgerskap. Det er ikke mange nordmenn som ønsker å gi fra seg sitt statsborgerskap, men det forventes av våre myndigheter at alle som ønsker norsk statsborgerskap skal oppgi sitt opprinnelige statsborgerskap.
Ulikt syn på rettigheter
På spørsmålet om lesbiske og homofile bør ha de samme rettigheter som alle andre, er det flere markante avvik bak totalen der 69 prosent er for og 26 prosent er imot like rettigheter. Agder-fylkene har klart lavest oppslutning om like rettigheter, og generelt er det en tydelig forskjell mellom Østlandet, som jevnt ligger på over og til dels godt over 70 prosent støtte til like rettigheter, og resten av landet. Vi ser også tydelige forskjeller på aldersgruppenes tilslutning, forskjeller mellom kvinner og menn, forskjeller mellom utdanningsnivåer og mellom inntektsnivåer.
Samene føler seg i mindre grad som nordmenn enn oss andre
På spørsmål om man først og fremst føler seg som nordmann, europeer, verdensborger eller noe annet, finner vi et klart avvik mellom totalen og den samiske befolkningen. 77 prosent av totalen føler seg først og fremst som nordmenn, mot 65 prosent hos samene. Samene har 20 prosent tilslutning til at de først og fremst føler seg som ”noe annet”, og det er ikke urimelig å anta at det betyr primær tilhørighet til egen etniske gruppe.
Ja til innvandrere, nei til innvandring – Nordmenn krever rask tilpasning til norske normer og væremåter, viser stor befolkningsundersøkelse:
FOLK I NORD-NORGE: SPISER MEST NORSK MAT, OG VIL IKKE FLYTTE TIL UTLANDET
(Oslo, 17. februar 2005): Innbyggerne i de tre nordligste fylkene er de som spiser desidert mest tradisjonell norsk mat. Fire av fem spurte i Finnmark, Troms og Nordland hevder at de spiser tradisjonell norsk mat tre eller flere ganger i uken. På landsbasis er det samme tallet 71 prosent. Det er også i Nord-Norge vi finner den klart største skepsisen til et ønske om å flytte til utlandet, viser en stor befolkningsundersøkelse i regi av Hundreårsmarkeringen Norge 2005.
Hele 78 og 81 prosent i henholdsvis Finnmark og Nordland sier kategorisk nei til et ønske om å flytte til utlandet. Tilsvarende tall på landsbasis er 68 prosent. – Man skal være forsiktig med å generalisere for mye ut i fra denne undersøkelsen, men jeg mener vi kan se tendenser til at innbyggerne nordover er et generelt mer matglad og patriotisk folkeslag enn resten av landet, sier Jan Erik Raanes, direktør i Hundreårsmarkeringen Norge 2005, som står bak undersøkelsen
- Det er tydelig at det ikke bare er norsk mat innbyggerne i Nord-Norge er begeistret for. Utenlandsk tradisjonell mat er også etterspurt, særlig i Troms hvor hele 84 prosent i stor/svært stor grad ønsker at innvandrere som kommer til landet tar med seg sine mattradisjoner. Her ligger landsgjennomsnittet på 74 prosent, sier Raanes.
- Et annet interessant funn er at ni av ti innbyggerne i Finnmark i stor/svært stor grad ønsker å ta med seg sitt norske kjønnsrollemønster dersom de flytter til utlandet. Finnmark ligger klart alene på fylkestoppen i landet, og det tilsvarende tallet på landsbasis er 79 prosent, forteller Raanes.
Hundreårsdebatten
- Undersøkelsen er et ledd i Hundreårsdebatten, der vi ønsker å utvide og drøfte perspektivet på Norge og nordmenn, vårt forhold til verden, vårt verdisyn og våre holdninger, sier Jan Erik Raanes.
Første del av befolkningsundersøkelsen, som handler om nordmenns selvbilde, ble publisert i begynnelsen av februar. Rett etter ble andre del av undersøkelsen – som handler om holdninger til fellesskap versus privatisering, rettigheter i arbeidslivet, om by og bygd, kultur og fremtidstro – publisert. Den delen av undersøkelsen som har blitt publisert denne uken handler om mangfold, rettigheter og holdninger til innvandrere og innvandring. Undersøkelsen er gjennomført av Norsk Statistikk på oppdrag fra Hundreårsmarkeringen Norge 2005 i januar 2005. Totalt har 3912 personer deltatt i undersøkelsen, mens vanlige befolkningsundersøkelser normalt har 1000 respondenter. I tillegg til de vanlige demografiske forskjellene er det skilt mellom 1./2. generasjons innvandrere (født i utlandet, eller en eller begge foreldre er utenlandsfødte) og personer med samisk bakgrunn (hentet fra samemanntallet).
Rask tilpasning
Mellom 69 til 82 prosent av de spurte mener innvandringen er bra fordi den skaper et etnisk og kulturelt mangfold og at innvandrere flest er arbeidsomme, hjelpsomme og vennlige. Disse svarene gis som tilslutning til ulike karakteristikker av innvandrere. Når spørsmålet derimot blir konkret og knytter seg til om vi vil ha eller ikke vil ha mer innvandring, ser vi at et klart flertall for at Norge ikke bør åpne for flere innvandrere for å styrke vår økonomi og landets kulturutvikling.
På spørsmål om ikke-vestlige innvandrere bør tilpasse seg ”tradisjonelle norske normer og væremåter så fort som mulig”, svarer helt 81 prosent av respondentene at de er delvis enige/helt enige i dette.
- Dette står i skarp kontrast til svaret på et annet spørsmål, der 70 prosent sier at innvandring er bra fordi den skaper ”etnisk og kulturelt mangfold”, påpeker Raanes.
Samtidig mener fire femdeler av befolkningen føler at deres livsstil er mer internasjonal og påvirket av andre kulturer enn deres foreldres. Det som er interessant å se her er at det eneste tydelige avviket hva gjelder alder er mellom de som befinner seg i aldersgruppen 40-49 år. Her er det signifikant flere som føler seg mer påvirket enn sine foreldre (87 %).
Beholde statsborgerskap
Et overveldende flertall – fire femdeler – av befolkningen ønsker ikke å oppgi sitt norske statsborgerskap hvis de bosetter seg i utlandet. Dette er interessant i forhold til regjeringens forslag til ny statsborgerlov der de foreslår å videreføre prinsippet om ett statsborgerskap. Det er ikke mange nordmenn som ønsker å gi fra seg sitt statsborgerskap, men det forventes av våre myndigheter at alle som ønsker norsk statsborgerskap skal oppgi sitt opprinnelige statsborgerskap.
Ulikt syn på rettigheter
På spørsmålet om lesbiske og homofile bør ha de samme rettigheter som alle andre, er det flere markante avvik bak totalen der 69 prosent er for og 26 prosent er imot like rettigheter. Agder-fylkene har klart lavest oppslutning om like rettigheter, og generelt er det en tydelig forskjell mellom Østlandet, som jevnt ligger på over og til dels godt over 70 prosent støtte til like rettigheter, og resten av landet. Vi ser også tydelige forskjeller på aldersgruppenes tilslutning, forskjeller mellom kvinner og menn, forskjeller mellom utdanningsnivåer og mellom inntektsnivåer.
Samene føler seg i mindre grad som nordmenn enn oss andre
På spørsmål om man først og fremst føler seg som nordmann, europeer, verdensborger eller noe annet, finner vi et klart avvik mellom totalen og den samiske befolkningen. 77 prosent av totalen føler seg først og fremst som nordmenn, mot 65 prosent hos samene. Samene har 20 prosent tilslutning til at de først og fremst føler seg som ”noe annet”, og det er ikke urimelig å anta at det betyr primær tilhørighet til egen etniske gruppe.
