Pressemelding
Av Eva Kristin Hansen, stortingsrepresentant (Ap). -
12.03.2006
Politikkens Mühlegg
Frp fosser fram på meningsmålingene. Man kan undre på hvordan de får det til. Men forklaringen er kanskje ikke så vanskelig: Frp følger sine egne regler.
Mange i Norge er frusterte. Over at helsevesenet ikke tilbyr det beste til alle pasientgrupper til enhver tid, over manglende barnehageplass, manglende sykehjemsplass, over at veier ikke bygges eller utvides uten irriterende bompenger, over at grunntryggheten i livet forsvinner når arbeidsplasser legges ned, over lave trygdeytelser, over byråkratiske dikkedarier. Og folks frustrasjoner skal tas på alvor. Alle vi som engasjerer oss i politikk må gjøre det vi kan for å ta tak i uløste oppgaver. Men én ting kommer vi ikke bort fra i den virkelige verden: Vi må prioritere.
Med trylleordet ”oljepengene” opphever Frp denne grunnregelen for politikken. De kan si ja til alt velgerne liker, og nei til alt velgerne ikke liker. Alle skal få alt, og det skal ikke koste noe.
Jeg sier det Alsgaard, Estil og co tenkte, men ikke våget å si, da de kom i mål i Salt Lake City: Dette er ikke fair play. De norske langrennsstjernene visste de var i den desiderte verdenstoppen, og at de bare ville bli slått med marginer på dårlige dager. De visste at de hadde holdt seg til reglene. Og de hadde måttet se seg knust med flere minutter av en sprengdopet Johann Mühlegg. Som de så måtte gratulere med gullmedaljen.
Jeg for min del mener at den rødgrønne regjeringa er noe av det beste sivilisasjonen har frambrakt. Vi har fått en regjering som virkelig ønsker rettferdighet, samtidig som den holder orden i økonomien. Like fullt må vi se på at politikkens Mühlegg fosser fram, underlagt helt andre regler enn konkurrentene. Og det er bare å gratulere.
Det kommer nok flere gode målinger for Frp framover. Men den meningsmålingen jeg helst skulle sett resultatet av er denne: ”Hva tror du er grunnen til at de andre partiene vil bruke langt mindre oljepenger enn Frp? A: Fordi disse partiene liker å skuffe og irritere folk. B: Fordi disse partiene ikke ønsker seg flere velgere. C: Fordi disse partiene er overbevist om at for høy oljepengebruk rammer folk gjennom renteøkninger, og rammer industrien gjennom høy kronekurs.”
Juks pleier å straffe seg, på en eller annen måte.
Mange i Norge er frusterte. Over at helsevesenet ikke tilbyr det beste til alle pasientgrupper til enhver tid, over manglende barnehageplass, manglende sykehjemsplass, over at veier ikke bygges eller utvides uten irriterende bompenger, over at grunntryggheten i livet forsvinner når arbeidsplasser legges ned, over lave trygdeytelser, over byråkratiske dikkedarier. Og folks frustrasjoner skal tas på alvor. Alle vi som engasjerer oss i politikk må gjøre det vi kan for å ta tak i uløste oppgaver. Men én ting kommer vi ikke bort fra i den virkelige verden: Vi må prioritere.
Med trylleordet ”oljepengene” opphever Frp denne grunnregelen for politikken. De kan si ja til alt velgerne liker, og nei til alt velgerne ikke liker. Alle skal få alt, og det skal ikke koste noe.
Jeg sier det Alsgaard, Estil og co tenkte, men ikke våget å si, da de kom i mål i Salt Lake City: Dette er ikke fair play. De norske langrennsstjernene visste de var i den desiderte verdenstoppen, og at de bare ville bli slått med marginer på dårlige dager. De visste at de hadde holdt seg til reglene. Og de hadde måttet se seg knust med flere minutter av en sprengdopet Johann Mühlegg. Som de så måtte gratulere med gullmedaljen.
Jeg for min del mener at den rødgrønne regjeringa er noe av det beste sivilisasjonen har frambrakt. Vi har fått en regjering som virkelig ønsker rettferdighet, samtidig som den holder orden i økonomien. Like fullt må vi se på at politikkens Mühlegg fosser fram, underlagt helt andre regler enn konkurrentene. Og det er bare å gratulere.
Det kommer nok flere gode målinger for Frp framover. Men den meningsmålingen jeg helst skulle sett resultatet av er denne: ”Hva tror du er grunnen til at de andre partiene vil bruke langt mindre oljepenger enn Frp? A: Fordi disse partiene liker å skuffe og irritere folk. B: Fordi disse partiene ikke ønsker seg flere velgere. C: Fordi disse partiene er overbevist om at for høy oljepengebruk rammer folk gjennom renteøkninger, og rammer industrien gjennom høy kronekurs.”
Juks pleier å straffe seg, på en eller annen måte.
