Pressemelding
Bernt-Aksel Jensen, daglig leder for Øst-Finnmark regionråd -
11.03.2015
Politisk ønsket utvikling?
Ingen politikere på Stortinget vil vel innrømme at de har liten gjennomslagskraft i egen regjering. Det ville være litt av en fallitterklæring. Men når ledende politikere i Øst-Finnmark, som leder av Øst-Finnmark regionråd Frank M. Frank Martin Ingilæ og nestleder Cecilie Hansen, tar til ordet for dette, så er det fordi de opplever det slik. Den opplevelsen baserer seg blant annet på den siste tids mange oppslag om usikkerhet rundt offentlige arbeidsplasser. Blant annet at det ønskes en omorganisering av flere etablerte virksomheter som i dag er i Finnmark. Disse ønskes dratt inn til mer såkalte sentrale steder som Tromsø og andre større byer. Om ikke Frank Bakke-Jensen vil innrømme det (NRK-Finnmark 11. mars), så blir konsekvensen av prosessene som er på gang en sentralisering av oppgaver. I den prosessen er Finnmark den tapende part. Finnmark er stort geografisk men med mange små miljøer som ikke kan konkurrere med de store sentra. Tromsø som by og senter er jo like stort som Finnmark i innbyggertall. Sånn er det bare. Men det betyr ikke at alt som skal etableres må være i Tromsø.
At Bakke Jensen kaster ut påstander om at "ordførerne må holde seg saklig og ikke stemple dette som en sentraliseringsprosess" er en helt klar hersketeknikk hvor målet er å så tvil om troverdigheten til de to nevnte ordførere og deres opplevelse av hverdagen. Et forsøk på å avlede debatten og de konsekvenser som vi ser komme av dagens politikk om alt tipper gal vei for Finnmark.
Det ville være mer konstruktivt at ordførerne i Finnmark og representantene på Stortinget oftere satt seg sammen for å drøfte virkeligheten slik den oppleves av de som har det politiske ansvar i kommunene hver dag. Det er ingen problemer å lage utredninger som tar til ordet for å bygge på tunge faglige miljøer og bruke argumentasjon som er selvforsterkende. De store blir større fordi de er stor og tung i utgangspunktet. Hvilke miljø i Finnmark kan konkurrere med all faglig ekspertise innen alle mulige områder som er samlet i Tromsø - for å holde oss her i nord? I beste fall kan kanskje Altas forsker- og utdanningsmiljø tilby noe. Dessuten fagmiljøene i Hammerfest rundt Snøhvit og Goliat-utbyggingen. Ut over dette er det bittesmå miljøer på enkelte felt spredt ut over de øvrige byer i fylket slik som Kystverket i Honningsvåg, Statens vegvesen og de andre offentlige kontorer i Vadsø og Vardø, samt gruve og noe russlandskompetanse i Kirkenes.
Skal det utvikles større og kraftfulle miljøer holder det ikke å argumentere for at "vi vil også ha noe, og det er teknisk mulig i dagens verden...." Her handler det om politisk vilje til å satse på å etablere noen tunge fagmiljøer i Finnmark. Et par eksempler: Øst-Finnmark regionråd har tatt til ordet for å kunne etablere et miljø knyttet til forskning og utvikling innen sikkerhet, mørketid, isproblematikk for olje og gassvirksomheten i Barentshavet. Vi fikk noen øyenbryn til å heve seg og noen overbærende blikk. Det var det. Tilsvarende reaksjoner kom da det ble nevnt muligheten for å etablere noe knyttet til forvaltningen av de marine ressurser i Barentshavet - i det minste en feltstasjon som kunne være i samarbeid med havforskermiljøet i Norge og Russland.
Så derfor dere på Stortinget: Det er ikke noen som vil stemple politikken som "sentraliseringspolitikk" i ordets verste betydning. Men gjennomføres de tiltak som er varslet innen flere områder, blir konsekvensen sentralisering.
At Bakke Jensen kaster ut påstander om at "ordførerne må holde seg saklig og ikke stemple dette som en sentraliseringsprosess" er en helt klar hersketeknikk hvor målet er å så tvil om troverdigheten til de to nevnte ordførere og deres opplevelse av hverdagen. Et forsøk på å avlede debatten og de konsekvenser som vi ser komme av dagens politikk om alt tipper gal vei for Finnmark.
Det ville være mer konstruktivt at ordførerne i Finnmark og representantene på Stortinget oftere satt seg sammen for å drøfte virkeligheten slik den oppleves av de som har det politiske ansvar i kommunene hver dag. Det er ingen problemer å lage utredninger som tar til ordet for å bygge på tunge faglige miljøer og bruke argumentasjon som er selvforsterkende. De store blir større fordi de er stor og tung i utgangspunktet. Hvilke miljø i Finnmark kan konkurrere med all faglig ekspertise innen alle mulige områder som er samlet i Tromsø - for å holde oss her i nord? I beste fall kan kanskje Altas forsker- og utdanningsmiljø tilby noe. Dessuten fagmiljøene i Hammerfest rundt Snøhvit og Goliat-utbyggingen. Ut over dette er det bittesmå miljøer på enkelte felt spredt ut over de øvrige byer i fylket slik som Kystverket i Honningsvåg, Statens vegvesen og de andre offentlige kontorer i Vadsø og Vardø, samt gruve og noe russlandskompetanse i Kirkenes.
Skal det utvikles større og kraftfulle miljøer holder det ikke å argumentere for at "vi vil også ha noe, og det er teknisk mulig i dagens verden...." Her handler det om politisk vilje til å satse på å etablere noen tunge fagmiljøer i Finnmark. Et par eksempler: Øst-Finnmark regionråd har tatt til ordet for å kunne etablere et miljø knyttet til forskning og utvikling innen sikkerhet, mørketid, isproblematikk for olje og gassvirksomheten i Barentshavet. Vi fikk noen øyenbryn til å heve seg og noen overbærende blikk. Det var det. Tilsvarende reaksjoner kom da det ble nevnt muligheten for å etablere noe knyttet til forvaltningen av de marine ressurser i Barentshavet - i det minste en feltstasjon som kunne være i samarbeid med havforskermiljøet i Norge og Russland.
Så derfor dere på Stortinget: Det er ikke noen som vil stemple politikken som "sentraliseringspolitikk" i ordets verste betydning. Men gjennomføres de tiltak som er varslet innen flere områder, blir konsekvensen sentralisering.
