Pressemelding
Forskningsrådet -
05.05.2008
Professor Gills innspill til matkrisen: Matkvoter etterlyses
Mange av de verst tenkelige scenariene for klimaendringer vil ha en dramatisk og kanskje ødeleggende effekt på vår matproduksjon – og matproduksjonen er samtidig en del av klimaproblemene. Dette er utgangspunktet for Professor Maggie Gills foredrag tirsdag 6. mai på konferansen til Forskningsrådets Matprogram; ”Nye trender og utfordringer innen mat og miljø”.
Gill som er professor ved Universitetet i Aberdeen og rådgiver for skotske myndigheter setter søkelyset på noen av problemene som ofte blir oversett i klimadebatten, blant annet behovet for mer nøyaktige data.
- Tiden for diskusjon er over. Myndigheter har forpliktet seg til å redusere CO2-utslippene med opptil 80 prosent. Dette ambisiøse mål og kunnskapsgrunnlaget er ikke komplett. Som forskere mener jeg vi nå må konsentrere oss om å få frem et så fullstendig datagrunnlag som mulig, slik at myndighetene kan treffe de riktige beslutningene, sier Gill.
Jordbrukssektoren antas å stå for 10 prosent eller mer av CO2-utslippene på verdensbasis. Men disse anslagene tar ikke hensyn til utslipp knyttet til fossile brennstoff brukt til jordbruksaktiviteter, kultivering av jorden, eller endringer i arealbruk.
Gill tar også opp et annet problem; gjødsel og gasser fra dyrene som representerer en stor del av jordbrukssektorens totale CO2-utslipp. Hun poengterer at myndighetene ofte oppfordres til å redusere mengden av kjøtt i menneskets kosthold på grunnlag av dette. Gill ønsker en mer nyansert diskusjon av kjøttets rolle i vårt kosthold. Vi må ta hensyn til artsspesifikke forhold og ikke glemme problemer knyttet til matsikkerhet. Og hun stiller oss følgende, noe utfordrende spørsmål:
Siden penger er valutaen som ligger til grunn for frihandelsavtaler, og CO2 er valutaen som ligger til grunn for handel med klimakvoter, er det ikke da naturlig å introdusere enda en ny “valuta” og handel – en for mat? Gill mener at når naturressursene stadig blir knappere må vi få til en mer effektiv utnytting av ressursene. En egen matvaluta eller kvotehandel med naturressurser kunne være en fornuftig vei å gå.
Pressen inviteres til å være til stede på hele eller deler av konferansen til ”Nye trender og utfordringer innen mat og miljø”.
Gill som er professor ved Universitetet i Aberdeen og rådgiver for skotske myndigheter setter søkelyset på noen av problemene som ofte blir oversett i klimadebatten, blant annet behovet for mer nøyaktige data.
- Tiden for diskusjon er over. Myndigheter har forpliktet seg til å redusere CO2-utslippene med opptil 80 prosent. Dette ambisiøse mål og kunnskapsgrunnlaget er ikke komplett. Som forskere mener jeg vi nå må konsentrere oss om å få frem et så fullstendig datagrunnlag som mulig, slik at myndighetene kan treffe de riktige beslutningene, sier Gill.
Jordbrukssektoren antas å stå for 10 prosent eller mer av CO2-utslippene på verdensbasis. Men disse anslagene tar ikke hensyn til utslipp knyttet til fossile brennstoff brukt til jordbruksaktiviteter, kultivering av jorden, eller endringer i arealbruk.
Gill tar også opp et annet problem; gjødsel og gasser fra dyrene som representerer en stor del av jordbrukssektorens totale CO2-utslipp. Hun poengterer at myndighetene ofte oppfordres til å redusere mengden av kjøtt i menneskets kosthold på grunnlag av dette. Gill ønsker en mer nyansert diskusjon av kjøttets rolle i vårt kosthold. Vi må ta hensyn til artsspesifikke forhold og ikke glemme problemer knyttet til matsikkerhet. Og hun stiller oss følgende, noe utfordrende spørsmål:
Siden penger er valutaen som ligger til grunn for frihandelsavtaler, og CO2 er valutaen som ligger til grunn for handel med klimakvoter, er det ikke da naturlig å introdusere enda en ny “valuta” og handel – en for mat? Gill mener at når naturressursene stadig blir knappere må vi få til en mer effektiv utnytting av ressursene. En egen matvaluta eller kvotehandel med naturressurser kunne være en fornuftig vei å gå.
Pressen inviteres til å være til stede på hele eller deler av konferansen til ”Nye trender og utfordringer innen mat og miljø”.
