UiT har rutiner og prosedyrer for saksbehandling ved mistanke om fusk, basert på universitetets- og høyskoleloven og forvaltningsloven.
I saker der det oppstår mistanke om fusk, går UiT gjennom tilgjengelig saksgrunnlag, inkludert en analyse av tekstlikhet. Studenten blir varslet om mistanken og gis anledning til kontradiksjon. UiT dekker eventuelle utgifter til advokatbistand.
Dersom administrasjonen finner grunnlag for det, blir saken sendt til Nemnda for studentsaker som fungerer som et uavhengig organ, ledet av en tingrettsdommer. Nemnda avgjør om en student har fusket og om det skal ilegges reaksjoner. Forvaltningsloven regulerer at denne saksbehandlingen er unntatt offentlighet.
Sandra Borch sin masteroppgave ble testet for tekstlikhet i 2014, ved bruk av et nasjonalt system. Slike systemer tester for tekstlikhet mot en database av andre vitenskapelige tekster. Med den databasen som var tilgjengelig i 2014, fant ikke systemet stor grad av tekstlikhet i Borch sin oppgave.
UiT sitt system og rutiner skiller seg ikke fra det som ellers er i bruk ved de andre større universitetene. Systemet utvikles kontinuerlig, også uavhengig av enkeltsaker. Eksempelvis er inkluderer tilfanget av tekster i 2024 også studentarbeid ved andre utdanningsinstitusjoner. Det gjorde det ikke i 2014. Ingen systemer kan likevel erstatte det ansvaret kandidaten selv har.
|