|
Det til tross for at ringvirkningene er så store. Får man for eksempel kreft, vil omgivelsene vise omsorg – og de fleste har både et privat og et offentlig apparat rundt seg. Å oppleve at man ikke får til økonomien står man ofte alene i. Jeg har gjort opp dødsbo til kunder som bare var litt over 20 år gamle. De etterlatte som brukte minutter på å gjøre opp forfalt gjeld i ettertid visste ingenting om de økonomiske problemene.
Det kan altså i verste fall stå om liv.
Vi snakker sjelden og lite om hvordan økonomisk utrygghet forringer psykisk og fysisk helse.
Når det er vanskelig å sovne, og du bråvåkner midt på natta. Du er ukonsentrert på jobb, og følger ikke med når 8-åringen forteller en vits ved middagsbordet. Det er lenge siden du var en oppmerksom partner. Man kan bli syk av slikt.
Konsekvensene av å oppleve økonomisk utrygghet er undervurdert. I psykiatrien mener man at så mange som 50 prosent av de vi behandler der, også har økonomiske utfordringer. Det vil si at med mindre man parallelt også får hjelp til å rydde i økonomien, så vil de kanskje forbli i psykiatrien.
Hvem?
Vi er alle mye mer enn det man ser – både på arbeidsplassen, i middagsselskapet, på trening og i sosiale medier. Etter å ha jobbet med økonomi i bank i 25 år, kan jeg si at det kan være hvem som helst i familien, vennekretsen, kollegaer – og uavhengig av jobb, inntekt og sivil status. Det kan være snekkeren, legen, servitøren, læreren, økonomisjefen og som meg selv – en bankansatt. Jeg har hatt tunge møter med de med inntekt på 300.000 kroner og de med årslønn på over 1,5 millioner kroner.
Det er også individuelt hva vi opplever som vanskelig. Noen bærer på en oppriktig frykt for familieøkonomien fordi de ikke får betalt ned et kredittkort på 70.000. Andre har havnet i en spiral hvor de etter hvert skylder 850.000 kroner ektefellen kanskje ikke vet om. Felles er at det forringer livskvaliteten betydelig. Og man kan ikke ha det slik i lengden!
Hvorfor?
Det er ulike årsaker til at vi ikke får til egen økonomi – og i et forbrukersamfunn som vårt kan jeg si at det dessverre er fort gjort. Vi kan ha et uhell som koster, gå til venstre der andre gikk til høyre, vi kan bli syke og få redusert inntekt som ikke står til utgiftene våre. Vi kan være ensomme og søke kostbart fellesskap og spenning på nett. Mange jeg har møtt vet når og hva de gjorde galt – og skulle gjerne ha det omgjort. Hvem av oss gjør ikke noe feil hver dag? En feil med økonomien kan ha store ringvirkninger, og det kan ta tid å rydde, spesielt dersom vi ikke skal snakke om dette – og står alene.
Hvordan løser vi dette?
Vi må som samfunn bli bedre på flere ting, tror jeg. Vi må snakke om økonomi som det den er. Hvor. Økonomien vil for oss alle variere gjennom livsløpet, så det må bli greit å si at vi denne fredagen ikke har råd til å være med ut etter jobb. Eller at vi etter et samlivsbrudd helst håper på arveklær til barna en stund, for akkurat nå er det trangt.
Og med mer normal prat om økonomi, og deling av erfaring, får vi flere verktøy. Økonomiske verktøy som gjør at flere av oss, uavhengig av inntekt, klarer å styre med de midlene vi har. Økonomi har kommet inn på læreplanene i skolene, men vi ser at vi trenger mer. Og vi foreldre må i tillegg dele mye mer. Selv når vi opplever at egen økonomi er trygg, må vi prate om økonomi hjemme. Kunnskap om privat økonomi er ikke vanskelig i seg selv. Men det er bare du som kan være sjef for egen økonomi, og ta de valgene du trenger for å kunne styre trygt.
Hva kan vi som medmennesker gjøre?
Vi vet at de som står alene med problemene sine synes det er vanskelig å ta grep for å rydde. Mange skal ta grep «ganske snart»”. Og det kan man gjøre i årevis, mens grøfta blir dypere. Men vi må rydde for å få det bedre! Det at noen andre vet, legger en hånd på skuldra og kanskje spør om de skal se på det sammen med deg, vil alene bety noe – og for mange være helt avgjørende.
Vi kan være den vennen som spør om du også synes økonomi er litt vanskelig.
Den vennen som sier at «sånn her kan du ikke ha det». Og det med respekt og omsorg, for dette kan skje mange av oss.
– Det hadde vært lettere om jeg fikk kreft, sa en kunde til meg en gang.
Vi har ingen å miste. Ingen skal måtte stå så alene med økonomiske problemer, at de heller ønsker de hadde en sykdom de kunne snakke om.
|
