Pressemelding
Utdanningsforbundet Finnmark -
08.10.2014
Reaksjoner på forslaget til statsbudsjettet for 2015
Generelt.
Kommuneopplegget ser stramt ut.
Skatteinngangen i 2014 blir 0,9 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i Revidert budsjett. Regjeringen gir ikke noe kompensasjon for å dekke dette inntektstapet. Det innebærer at de frie inntektene justert for demografisk utgiftsvekst, økte pensjonskostnader mv går ned med om lag 1 mrd. kroner i 2014, noe kommunene må dekke opp gjennom effektivisering og innstramninger i tjenestetilbudet.
Videre er det slik at prisstigning og utgifter knytta til nye oppgaver – som styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilbud til personer som har problemer med rus og psykiske lidelser – reduserer handlefriheten for kommunene. Det samme gjør demografiutvikling (utgifter knytta til alderssammensetning, det være seg økt antall barn og/eller økt antall eldre) og pensjonskostnader.
For fylkeskommunene omfatter de økonomiske rammene en økt satsing på samferdsel og vegvedlikehold. Det betyr stramme rammer for ordinær drift, - som altså omfatter videregående opplæring.
Det ser ut for at den økninga regjeringa omtaler når det gjelder kommuneøkonomien, er retta inn mot vekstkommuner. Det betyr at det ligger null-vekst eller reduksjon for de fleste kommunene i Finnmark.
Kort fortalt er forslaget til statsbudsjett for 2015 innretta slik at Finnmarks- kommunene fortsatt må belage seg på å operere innenfor meget stramme rammer.
Barnehage.
Regjeringa varsler en kompetanseheving i barnehagene, og dette er bra. Men de 60 millionene som er avsatt til kompetanseutvikling for ansatte i barnehagene, er ikke øremerka barnehagelærerne. Dette er kjernepersonell når det gjelder innhold og utvikling i barnehagene. Det hadde derfor vært ønskelig med en tydeligere satsing på barnehagelærerne.
Forslaget om større fleksibilitet i barnehageopptak har noen kostnader som det er vanskelig å beregne. Samtidig foreslås endringer i foreldrebetalinga. Det er uvisst hvordan dette samla sett vil gi utslag for kommunene.
Skole.
Regjeringa fortsetter å øke satsinga på etter- og videreutdanning for lærerne, noe som er positivt for den enkelte lærer og for skolen som helhet. Men med stram kommuneøkonomi har vi sett at kommunene ikke ser seg i stand til å benytte seg av denne ordninga, da den tross forbedra finansieringsordning krever en egeninnsats fra kommunene.
Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg foreslås økt med 3 mrd. kroner, men mange av kommunene våre har allerede så store låneopptak at det kanskje vil være vanskelig å benytte denne ordninga. Behovet for vedlikehold og oppussing av slike anlegg er utvilsomt til stede, men det er et spørsmål om statsbudsjettet bidrar til å avhjelpe utfordringene som kommunene sliter med.
Sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio har satt opp slik skisse:
Kommuneopplegget 2015
Økning i frie inntekter 4,4
Demografikostnader, ny beregningsmetode -2,1
Demografikostnader, utelatt fra gammel beregningsmetode -0,4
Økte pensjonskostnader -0,5
Underdekning i forhold til barnehageplasser -0,5 usikker
Kompensasjon for nytt inntektssystem -0,1
Fornying og opprustning av fylkesveier -0,2
Særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten -0,2
Rus og psykiatri -0,2
Økt fleksibilitet barnehageopptak -0,1
Netto økonomisk handlingsrom 2014 om lag null
Rekruttering.
Med en svekkelse i verdien av det som ligger i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark og de tiltaka som regjeringa tidligere har lansert gjennom det såkalte «Lærerløftet», er det tvilsomt om Finnmarks-kommunene i åra framover står sterkere rusta når det gjelder rekruttering av fagfolk til skolesektoren. Skattefordelene tiltakssonen tidligere ga, er svekka gjennom at personbeskatninga generelt reduseres. Og med strengere krav for opptak til lærerutdanninga, kalkulerer også Kunnskapsdepartementet med at rekrutteringa i en periode vil gå ned.
Kommuneopplegget ser stramt ut.
Skatteinngangen i 2014 blir 0,9 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i Revidert budsjett. Regjeringen gir ikke noe kompensasjon for å dekke dette inntektstapet. Det innebærer at de frie inntektene justert for demografisk utgiftsvekst, økte pensjonskostnader mv går ned med om lag 1 mrd. kroner i 2014, noe kommunene må dekke opp gjennom effektivisering og innstramninger i tjenestetilbudet.
Videre er det slik at prisstigning og utgifter knytta til nye oppgaver – som styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilbud til personer som har problemer med rus og psykiske lidelser – reduserer handlefriheten for kommunene. Det samme gjør demografiutvikling (utgifter knytta til alderssammensetning, det være seg økt antall barn og/eller økt antall eldre) og pensjonskostnader.
For fylkeskommunene omfatter de økonomiske rammene en økt satsing på samferdsel og vegvedlikehold. Det betyr stramme rammer for ordinær drift, - som altså omfatter videregående opplæring.
Det ser ut for at den økninga regjeringa omtaler når det gjelder kommuneøkonomien, er retta inn mot vekstkommuner. Det betyr at det ligger null-vekst eller reduksjon for de fleste kommunene i Finnmark.
Kort fortalt er forslaget til statsbudsjett for 2015 innretta slik at Finnmarks- kommunene fortsatt må belage seg på å operere innenfor meget stramme rammer.
Barnehage.
Regjeringa varsler en kompetanseheving i barnehagene, og dette er bra. Men de 60 millionene som er avsatt til kompetanseutvikling for ansatte i barnehagene, er ikke øremerka barnehagelærerne. Dette er kjernepersonell når det gjelder innhold og utvikling i barnehagene. Det hadde derfor vært ønskelig med en tydeligere satsing på barnehagelærerne.
Forslaget om større fleksibilitet i barnehageopptak har noen kostnader som det er vanskelig å beregne. Samtidig foreslås endringer i foreldrebetalinga. Det er uvisst hvordan dette samla sett vil gi utslag for kommunene.
Skole.
Regjeringa fortsetter å øke satsinga på etter- og videreutdanning for lærerne, noe som er positivt for den enkelte lærer og for skolen som helhet. Men med stram kommuneøkonomi har vi sett at kommunene ikke ser seg i stand til å benytte seg av denne ordninga, da den tross forbedra finansieringsordning krever en egeninnsats fra kommunene.
Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg foreslås økt med 3 mrd. kroner, men mange av kommunene våre har allerede så store låneopptak at det kanskje vil være vanskelig å benytte denne ordninga. Behovet for vedlikehold og oppussing av slike anlegg er utvilsomt til stede, men det er et spørsmål om statsbudsjettet bidrar til å avhjelpe utfordringene som kommunene sliter med.
Sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio har satt opp slik skisse:
Kommuneopplegget 2015
Økning i frie inntekter 4,4
Demografikostnader, ny beregningsmetode -2,1
Demografikostnader, utelatt fra gammel beregningsmetode -0,4
Økte pensjonskostnader -0,5
Underdekning i forhold til barnehageplasser -0,5 usikker
Kompensasjon for nytt inntektssystem -0,1
Fornying og opprustning av fylkesveier -0,2
Særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten -0,2
Rus og psykiatri -0,2
Økt fleksibilitet barnehageopptak -0,1
Netto økonomisk handlingsrom 2014 om lag null
Rekruttering.
Med en svekkelse i verdien av det som ligger i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark og de tiltaka som regjeringa tidligere har lansert gjennom det såkalte «Lærerløftet», er det tvilsomt om Finnmarks-kommunene i åra framover står sterkere rusta når det gjelder rekruttering av fagfolk til skolesektoren. Skattefordelene tiltakssonen tidligere ga, er svekka gjennom at personbeskatninga generelt reduseres. Og med strengere krav for opptak til lærerutdanninga, kalkulerer også Kunnskapsdepartementet med at rekrutteringa i en periode vil gå ned.
