Pressemelding

En av tre som overlever kreft får senvirkninger av behandlingen som reddet livet deres. Rebecca var ikke forberedt på prisen hun måtte betale for å overleve brystkreften.

– Jeg så sykere ut etter at jeg var frisk, enn det jeg gjorde under behandlingen. I tillegg var jeg ofte så utmattet at helt dagligdagse ting ble slitsomt, sier Rebecca Island fra Askøy utenfor Bergen.

Hun var ferdig behandlet for brystkreft vinteren 2017. Ett år senere sliter hun med ettervirkningene. Fremdeles er deler av livet satt på vent. Som full jobb, det å orke å være sosial med dem hun er mest glad i. Hun sliter med hukommelsen, med å ha nok krefter, tunge tanker. Hun føler seg ikke som mammaen hun ønsket å være for tvillingene sine.

– Jeg hadde under hele behandlingen vært flink til å fokusere på det som var positivt. Det er klart jeg var redd, bekymret, sliten og trist innimellom. Tross dette klarte jeg meg bra mens behandlingen med cellegift og stråling stod på, sier 35-åringen.

Men etter å ha overlevd kreftsykdommen og den tøffe behandlingen, gjenstod kampen om å bli frisk. En kamp Rebecca ikke var forberedt på.

– Etter behandlingen ble formen dårligere, jeg ble mer frustrert og nedfor. Det var jo ikke slik det skulle være å være frisk. Kroppen orket ikke være med, jeg ble sliten av å prate og lytte under en samtale, forteller hun.

Psykisk utmattende

Håret har vokst til sveis igjen, og man kjenner igjen kvinnen som smiler på bildene fra tiden før sykdommen. Men Rebecca vet ikke om hun tør å håpe på at det er over, at nå – nå er hun tilbake.

– Jeg har kjent på det før, at det føles bedre. At kroppen sier den orker mer.

Men så gir jeg mer, og da kommer smellen. Man kan bli nedstemt og mentalt sliten, som å gå rundt i konstant ammetåke. I tillegg har det sosiale livet fått seg en skikkelig trøkk, forteller 35-åringen.

I perioder har hun vært så sliten at hun kun har ligget på sofaen hjemme, helst alene og omringet av stillhet. Den lille energien hun tidvis hadde ble brukt til barna, en liten tur ut, eller et etterlengtet pusterom med venner.

– Jeg har blitt mye overmannet av denne trøttheten det siste året. Når den kommer føles det akutt, som om jeg har fått sovemedisin og bare må sove. Men så får man ikke sove, man ligger der med tunge tanker. Tenker på redselen for ny kreft. Det har vært psykisk utmattende, sier Rebecca.

Fikk kreft og dro på ferie

For Rebecca startet marerittet sommeren 2016 da hun kjente kulen i brystet.

Sommerdagen var like lys som fremtiden. Hun hadde vært i mammaperm med tvillingene William og Martin som var blitt 14 måneder.

Nå var det pappa Marcus sin tur og pappapermen skulle nytes med ferie og mye tid sammen. Men så var det den kulen hun kjente der på brystet, like under halsen.

Hva var det?

– Det var kreft, sier Rebecca stille. Marerittet var blitt virkelighet.

Beskjeden fikk hun servert samme dag som de skulle på ferie, og brått fikk begrepet «tid» en helt annen betydning.

– Vi dro på den ferien. Jeg var veldig opptatt av at vi skulle ha det fint sammen, sier Rebecca.

Og ferien ble fin, men på kveldene surret angsten og usikkerheten, til tross for at legene hadde forespeilet gode muligheter for å bli frisk.

Hjemme igjen ventet operasjon, cellegift og strålebehandling. Høsten og vinteren handlet ikke om å være hjemme med barna, den handlet om å overleve. Hun klarte det, men var ikke forberedt på livet som ventet.

– Når du er ute av samlebåndet er du plutselig overlatt til deg selv. Neste kontroll er om et halvt år. Selv om det var slitsomt å reise til sykehuset og få strålebehandling fem dager i uken i en hel måned, var det nesten skumlere å være overlatt til seg selv, sier hun ettertenksomt.

Dramatisk og traumatisk

Hvert år får over 32.000 mennesker i Norge kreft. Moderne kreftbehandling redder heldigvis livet til mange. Faktisk overlever to av tre kreftpasienter i dag. Men den tøffe behandlingen kan ha en høy pris.

– Norsk helsevesen er gode på behandling av kreft, men kan bli betydelig bedre når det kommer til behandling av etterskader. Det mangler informasjon og oppfølging av kreftpasienter som er ferdig behandlet, sier Marius Normann, Kreftlege ved Aleris kreftsenter i Oslo.

Den erfarne legen vet hvor viktig det er for pasienter som har overlevd kreft å få bearbeidet følelsene sine gjennom samtaler med for eksempel psykolog.

– Klart det er en traumatisk opplevelse at man har blitt revet ut av sin livssituasjon og har gått med en potensiell dødsdom hengende over seg. I tillegg må man leve med en usikkerhet og kanskje redsel for tilbakefall. En av ettervirkningene er jo nettopp det at man kan bli syk igjen. For eksempel at man ved brystkreft har en økt risiko for å få kreft i det andre brystet, sier han.

Krafttak mot kreft

Kreftforeningen setter i år fokus på senskader etter kreft i kampanjen «Krafttak mot kreft». Kreftforeningen håper å samle inn 50 millioner kroner i aksjonen som varer fra 1. til 17. mars. Man ønsker også å belyse hvordan de som lever med ettervirkningene har det.

– Det er jeg glad for. Jeg skulle ønske det var noen som spurte meg hvordan jeg har det etter behandling, sier Rebecca.

De over 1000 ansatte i Tryg Forsikring i Norge vil i dag, 8. mars, ha en intern innsamlingsaksjon hvor pengene uavkortet skal gå til Kreftforeningen. I tillegg donerer Tryg 10 prosent av alt forsikringssalg på Tryg.no mellom 7. og 14. mars til Kreftforeningen.

– Det er helt naturlig at vi, som et av de største forsikringsselskapene i Norge, tar et samfunnsansvar når Kreftforeningen ber det norske folk om hjelp.

Når vi vet at over 30.000 får kreft hvert eneste år, føles det som en selvfølge at vi prøver å få alle ansatte i Tryg med på et krafttak mot kreft, og vi oppfordrer andre bedrifter til å gjøre det samme, sier direktør i Tryg, Espen Opedal.

Tryg Forsikring har flere kunder som årlig blir rammet av kreft. Disse blir fulgt opp tett, og selskapet har et bredt tilbud når det gjelder behandling.

-– Vi vet at for mange med senskader etter kreft er den mentale belastningen vel så tung som den fysiske. For Tryg har det vært viktig å ha fokus på et godt tilbud om psykologhjelp. Vi vet at det er svært viktig i en så kritisk fase av livet som det er å bli kreftsyk, og mange sliter med å få den hjelpen de trenger med nettopp dette. Vi har lyttet til kundene våre og valgt å ta med et tilbud om psykolog og samtaleterapi  i vårt fordelsprogram,  sier Opedal.

Pasient på eget sykehus

For Rebecca er hverdagen etter «friskmeldingen» fylt med forventninger som er vanskelige å innfri.

– Alle rundt forventer at du er tilbake, du er jo frisk! Med det samme du er ute av dørene på sykehuset kommer spørsmålene: «Når er du tilbake i jobb?». De vil bare vel, men det ble vanskelig å svare. Jeg kom jo ikke tilbake, sier Rebecca, som ett år etter at hun var ferdig behandlet ikke klarer å jobbe mer enn to dager i uken.

– Jeg har kjempet hardt for å komme tilbake i jobb og har ikke gitt opp. De siste ukene har ting gått bedre, men det er krevende og jeg blir sliten i etterkant, så jeg klarer jeg ikke mer akkurat nå, sier tvillingmammaen som jobber som anestesisykepleier ved Haukeland sykehus. Det samme sykehuset der hun selv nylig var pasient.

Som pasient ble hun ivaretatt, men det endret seg etter endt behandling.

– Oppfølgingen etter behandlingen har vært mangelfull. Det er jeg ikke alene om å synes. Vi som har vært gjennom det samme har funnet hverandre i Facebook-grupper. Der kan vi stille spørsmål og gi hverandre råd, sier Rebecca.

Mer enn 263.000 nordmenn lever med eller har overlevd kreft. Minst 40 prosent av kreftpasientene i Norge er i arbeidsfør alder. Mer enn 70 prosent av alle kreftpasienter er i live etter fem år.

Gjennom sitt fordelsprogram tilbyr Tryg Forsikring psykologhjelp til kundene, og stadig flere benytter seg av tilbudet. Kreftlege Marius Normann er en av mange som etterlyser tettere oppfølging av kreftrammede som er ferdig med sin behandling. Tryg dekker noe av dette behovet ved å tilby psykologhjelp i en kritisk fase i livet.