|
Brillestøtten var budsjettert med 220 millioner kroner i 2023, og har på under et år blitt redusert med 140 millioner.
– Ukorrigerte synsproblemer som ikke avhjelpes med briller eller andre hjelpemidler, bidrar til at barn og unge faller utenfor både på skolen og i lek. Vi lever i en dyrtid hvor det blir vanskeligere og vanskeligere å betale regningene. Med økende renter og stigende matpriser er det ikke budsjettkutt sårbare barnefamilier trenger. Mange familier kan dessverre være tvunget til å nedprioritere briller til barna, sier daglig leder i Optikerbransjen Tina Alvær.
Ny regjering, samme feil
Under Trontaledebatten kritiserte statsminister Jonas Gahr Støre den tidligere regjeringen for usosiale kutt, og brukte brillestøtten som eksempel.
– Nå begår dagens regjering samme feil, og det er de som trenger det mest som blir skadelidende. Satsene i dagens ordning er for lave til å dekke kostnaden ved hensiktsmessige briller, poengterer Alvær.
Brillestøtteordningen var et resultat av Hurdalsplattformen. Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV skulle sikre dem som falt ut av den tidligere ordningen for behandlingsbriller, samt omfatte langt flere barn enn tidligere.
Håper på SV
De fleste barn får i dag dekket et tilskudd på kun 770 kroner. Under den forrige ordningen ble briller i gjennomsnitt dekket med 3 800 kroner av NAV. Glassene var uten egenandel, og innfatningen hadde et makstak på 450 kroner.
– Vårt håp er at Sosialistisk Venstreparti (SV), tar opp dette i forhandlingene og styrker ordningen. Støtten til barnebriller var en seirer for barnefamiliene, men som ordningen er utformet i dag er den ikke god nok grunnet de lave satsene.
Ordningen er kun et tilskudd fra det offentlige som innebærer at de fleste fortsatt må ta en stor del av regningen selv. Alvær forteller at deres ønske er at de 220 millionene blir videreført og at ordningen styrkes.
|
