Pressemelding

Regjeringen legger i dag frem det vi mener er helt nødvendige innstramninger for å sikre en mer bærekraftig asylpolitikk og kontroll ved grensene. En streng og rettferdig asylpolitikk er viktig for at vi skal lykkes med integreringen av de som skal få opphold og bli i Norge, sier statsminister Erna Solberg.
- Vi lever i en tid der folkevandring må forventes å fortsette i mange år fremover. Vi må føre en asylpolitikk som er bærekraftig, som sikrer den norske velferdsmodellen og som gjør at vi kan lykkes med integreringen, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

I desember ble det bredt flertall i Stortinget enige om 18 punkter for innstramninger i asylpolitikken. Det vi nå legger frem bygger på forliket. Avtalen pekte på prinsipper og områder hvor innstramningene skulle komme. Men det kan være ulike meninger om hvordan prinsippene Stortinget ble enige om nå skal konkretiseres.

Forslagene til endringer i utlendingsloven ble sendt på høring i desember og har resultert i stor offentlig debatt. Hovedinnholdet i proposisjonen som nå legges frem er i samsvar med de forslagene som ble sendt på høring. Men det er foretatt noen endringer og tilpasninger med grunnlag i de innspillene som har kommet i høringen.

- Situasjonen er svært uforutsigbar og det kan åpne seg nye migrasjonsruter raskt. Jobben med å tilpasse lovverket til en situasjon med svært høyt migrasjonspress mot Europa må gjøres nå, sier Listhaug.

Migrasjonspresset på Europa er høyere i 2016 enn på samme tid i 2015. Ankomstene til Norge hittil i år har vært lave, blant annet fordi det nå er grensekontroll i Norge og andre land, men vi kan ikke legge til grunn at dette er en situasjon som vil vare. I fjor på denne tiden gikk asylankomstene ned og asylmottak ble lagt ned. På høsten økte tilstrømningen betydelig og medførte at antallet asylsøkere var tre ganger så høyt i 2015 som i et normalår.

- Vi ser frem til arbeidet i Stortinget og håper at et bredt flertall vil slutte seg til forslagene som regjeringen legger frem i dag, sier statsminister Solberg.

For å følge opp Stortingets asylforlik fremmes følgende forslag:

• Regjeringen foreslår innstramninger i regelverket om familieinnvandring. Det innføres underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge for familiegjenforening, og kravet vil gjelde også for familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse. Denne endringen gjøres midlertidig i tre år.

• Det foreslås også at det skal kunne nektes familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse dersom familielivet trygt kan utøves i et tredjeland som familien samlet sett har sterkere tilknytning til enn Norge. Etter at den som har fått beskyttelse i Norge også har fått permanent oppholdstillatelse, er ikke lenger tilknytningskravet et vilkår for familiegjenforening.

• Regjeringen foreslår integreringskriterier for permanent opphold, herunder vilkår om at søkeren må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene. Søkeren må også beherske et minimum av norsk muntlig og bestå prøven i samfunnskunnskap.

• Regjeringen foreslår å redusere klagefristen fra tre til en uke for asylsøknader som åpenbart ikke fyller vilkårene for beskyttelse.

• Regjeringen foreslår regler om økt bruk og lagring av biometrisk personinformasjon for å sikre mer effektiv ID-kontroll.

• For å muliggjøre raske returer av personer med grunnløse asylsøknader foreslår regjeringen å oppheve visumfrihet for asylsøkere, og i stedet åpne for at de som hovedregel gis rett til innreise uten visum. Dette gir myndighetene adgang til å nekte innreise der det er på det rene at vilkårene for å nekte realitetsbehandling er oppfylt. Regjeringen foreslår også å innføre en adgang til å utvise utlendinger som to eller flere ganger er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad.

• Regjeringen har allerede iverksatt instruks for at tilbakekallelser av oppholdsgrunnlag skal gjennomføres dersom det blir fred og stabilitet i land der personer med midlertidig opphold kommer fra slik at de kan reise tilbake og hjelpe til med å bygge opp landet sitt.

Det fremmes også forslag med bakgrunn i asylavtalen inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

• Regjeringen foreslår et 24-årskrav for familieetablering for å bekjempe tvangsekteskap.

• Regjeringen foreslår at botidskravet for permanent oppholdstillatelse i Norge heves fra tre til fem år.

• Regjeringen fremmer forslag om økt bruk av pågripelse og fengsling i asylsaker som omfattes av 48-timersprosedyren.

Andre forslag:
Regjeringen legger også frem enkelte andre forslag i tråd med at asylforliket ber oss om å fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og å justere instrukser med sikte på å oppnå innstramninger.

• Regjeringen foreslår to nye bestemmelser om midlertidige og begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. De midlertidige tillatelsene gjelder bare der grunnlaget for opphold er at søkeren vil være uten forsvarlig omsorg ved retur. Barn som fyller vilkårene for beskyttelse av andre grunner enn mangel på forsvarlig omsorg ved retur, vil få en ordinær oppholdstillatelse.

• Regjeringen foreslår en hjemmel for at Kongen i statsråd kan fastsette særskilte og ekstraordinære regler for asylsøkere som ankommer direkte fra nordisk naboland. Dette vil være et ekstraordinært tiltak som kan settes i verk dersom regjeringen mener Dublin-samarbeidet i realiteten har opphørt å fungere.

For en helhetlig oversikt over forslagene vises det til lovproposisjonen.

Historisk tilstrømning
Europa opplevde en historisk stor tilstrømning av migranter og flyktninger i 2015. Tall fra Eurostat viser at det ble registrert 1,3 millioner asylsøknader i Europa i fjor. Også antall asylsøknader som ble fremmet i Norge økte kraftig, spesielt i siste halvdel av 2015.

- Norge og Europa står overfor store migrasjonsutfordringer. En bred og realistisk tilnærming er nødvendig for å sikre at asylsystemet fungerer godt. I starten av mai vil vi også fremme en integreringsmelding for å belyse hva som gjøres for å sikre god integrering av dem som har krav på opphold, sier Solberg.
Det ble registret 31 145 asylsøknader i Norge i fjor. I september så man også en ny trend med personer som søkte beskyttelse i Norge etter å ha tatt seg over grensen fra Russland ved grenseovergangen Storskog i Finnmark. Selv om ankomstene til Norge for tiden er lave, står vi overfor en uforutsigbar situasjon fremover.

- Vi skal fortsatt gi beskyttelse til de personer som trenger det. Samtidig vet vi at i tillegg til det generelle velferdsnivået, vil praksis og regelverk på utlendingsfeltet ha en viktig innvirkning på om asylsøkerne velger Norge fremfor andre land, sier Listhaug.

Ankomstene til Europa er fortsatt på rekordnivå. Asyl-systemet er under press, og mange land, herunder Tyskland, har store grupper av uregistrerte migranter, som potensielt kan reise videre.

- Vi må se lovendringene som vi fremmer i dag sammen med regjeringens politikk på andre områder. I 2016 har vi økt den humanitære støtten betydelig for å gi bedre hjelp til mennesker som rammes av krig, konflikt og naturkatastrofer, sier Solberg.

Regjeringen har lovet rundt ti milliarder kroner til sammen i bistand til Syria og nærområdene de neste fire årene. Norge tar imot et høyt antall kvoteflyktninger sammenliknet med andre land. Norge deltar også i EUs relokaliseringsprogram for asylsøkere.