Pressemelding
Finansdepartementet -
25.04.2008
Regjeringen utreder årsaker til økonomiske forskjeller
I statsråd fredag 25. april ble det oppnevnt et utvalg som skal utrede årsakene til økonomiske forskjeller. Utvalget skal ledes av riksmeklingsmann Svein Longva, og vil levere sin rapport innen 30. april 2009.
- I de senere år har det vært en betydelig velstandsøkning i det norske samfunnet. Flere analyser av utviklingen i inntektsfordelingen som er gjennomført, kan tyde på at denne velstandsøkningen har vært skjevt fordelt og har forsterket inntektsforskjellene. Regjeringen har, i tråd med målsettingene i Soria Moria erklæringen, ført en politikk for bedre fordeling. Innenfor skatteløftet har vi drevet reell omfordeling ved å stramme inn på toppen og dele ut i bunnen, særlig ved hjelp av formueskatten. Men vi skal videre. For å kunne kunne bekjempe (gjøre noe med) de økonomiske forskjellene som har utviklet seg i det norske samfunnet enda mer effektivt, er det viktig å fullt ut forstå hva de kommer av. Derfor har regjeringen nå satt ned et utvalg som skal se på dette. Utvalget skal gi grunnleggende kunnskap om utviklingen i økonomiske forskjeller over tid, om de prosessene som har påvirket den, og om hvilke tiltak som kan bidra til en jevnere fordeling, sier finansminister Kristin Halvorsen.
Utviklingen kan skyldes både økende kapitalinntekter og større forskjeller i lønn over tid. Samtidig viser bl.a. analysen i Utjamningsmeldinga (St.meld. nr. 50 (1998-99)) at et viktig trekk med utviklingen på 1980- og 1990-tallet, var at inntekt fra arbeid og næringsinntekt har fått mindre betydning for de laveste inntektsklassene. Økt avgang fra arbeidslivet og den sterke økningen i antallet stønadsmottakere har gjort at stadig flere er avhengige av inntekt fra offentlige overføringer. Begge disse faktorene har betydning for inntektsfordelingen. Utvalget er i mandatet bedt om å foreta bred analyse av faktorer som bestemmer inntektsfordelingen, og å se på et bredt spekter av tiltak.
- Vi ser frem til utvalgets rapport som kan gi grunnlaget for en enda mer strategisk arbeid for å bekjempe fattigdom og jevne ut økonomiske forskjeller i Norge. Utredningen skal vurdere tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder, blant annet sysselsetningspolitikk, inntektspolitikk, tiltak knyttet til oppvekst og utdanning, tiltak for å redusere sosiale helseforskjeller og skattepolitikk. Det må legges særlig vekt på tiltak som kan bidra til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom og rikdom går i arv. I tillegg til de konkrete anbefalinger dette utvalget vil gi, regner jeg med at arbeidet deres i seg selv vil gi økt oppmerksomhet om fordelingspolitikk. På den måten vil vi kunne generere debatt og meningsutveksling som involverer flere enn medlemmene i utvalget, sier finansminister Halvorsen.
- I de senere år har det vært en betydelig velstandsøkning i det norske samfunnet. Flere analyser av utviklingen i inntektsfordelingen som er gjennomført, kan tyde på at denne velstandsøkningen har vært skjevt fordelt og har forsterket inntektsforskjellene. Regjeringen har, i tråd med målsettingene i Soria Moria erklæringen, ført en politikk for bedre fordeling. Innenfor skatteløftet har vi drevet reell omfordeling ved å stramme inn på toppen og dele ut i bunnen, særlig ved hjelp av formueskatten. Men vi skal videre. For å kunne kunne bekjempe (gjøre noe med) de økonomiske forskjellene som har utviklet seg i det norske samfunnet enda mer effektivt, er det viktig å fullt ut forstå hva de kommer av. Derfor har regjeringen nå satt ned et utvalg som skal se på dette. Utvalget skal gi grunnleggende kunnskap om utviklingen i økonomiske forskjeller over tid, om de prosessene som har påvirket den, og om hvilke tiltak som kan bidra til en jevnere fordeling, sier finansminister Kristin Halvorsen.
Utviklingen kan skyldes både økende kapitalinntekter og større forskjeller i lønn over tid. Samtidig viser bl.a. analysen i Utjamningsmeldinga (St.meld. nr. 50 (1998-99)) at et viktig trekk med utviklingen på 1980- og 1990-tallet, var at inntekt fra arbeid og næringsinntekt har fått mindre betydning for de laveste inntektsklassene. Økt avgang fra arbeidslivet og den sterke økningen i antallet stønadsmottakere har gjort at stadig flere er avhengige av inntekt fra offentlige overføringer. Begge disse faktorene har betydning for inntektsfordelingen. Utvalget er i mandatet bedt om å foreta bred analyse av faktorer som bestemmer inntektsfordelingen, og å se på et bredt spekter av tiltak.
- Vi ser frem til utvalgets rapport som kan gi grunnlaget for en enda mer strategisk arbeid for å bekjempe fattigdom og jevne ut økonomiske forskjeller i Norge. Utredningen skal vurdere tiltak innenfor et bredt spekter av politikkområder, blant annet sysselsetningspolitikk, inntektspolitikk, tiltak knyttet til oppvekst og utdanning, tiltak for å redusere sosiale helseforskjeller og skattepolitikk. Det må legges særlig vekt på tiltak som kan bidra til å forhindre at økonomiske forskjeller forsterker seg over tid, herunder at fattigdom og rikdom går i arv. I tillegg til de konkrete anbefalinger dette utvalget vil gi, regner jeg med at arbeidet deres i seg selv vil gi økt oppmerksomhet om fordelingspolitikk. På den måten vil vi kunne generere debatt og meningsutveksling som involverer flere enn medlemmene i utvalget, sier finansminister Halvorsen.
