|
– Norge er en åpen økonomi med få begrensinger for utenlandske investeringer og næringslivssamarbeid. Sånn skal det også være. Men vi må ta innover oss de endrede sikkerhetspolitiske realitetene. Derfor har vi i statsråd i dag oppnevnt et utvalg som skal vurdere behovet for tiltak for å forebygge sikkerhetstruende økonomisk aktivitet mot næringslivet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Utenlandske investeringer og internasjonalt næringslivssamarbeid er en drivkraft i norsk økonomi. Samtidig er det økt oppmerksomhet rundt sikkerheten ved investeringer og annen økonomisk aktivitet.
Sikring mot uønsket økonomisk aktivitet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet påpeker at investeringer og oppkjøp kan brukes som virkemidler for å få innsikt i sensitiv informasjon om både beredskapsordninger, kritisk infrastruktur og politiske beslutningsprosesser. Det kan også gi tilgang til teknologi og ressurser av strategisk betydning.
– Utvalget skal utrede om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre oss mot uønsket økonomisk aktivitet. Dette arbeidet skal i så fall veies opp mot næringslivets behov for internasjonalt samarbeid, kapitaltilgang og forutsigbarhet. Jeg ser frem til å motta utvalgets vurderinger og råd, sier Vestre.
Utvalgsleder og samfunnsøkonom Per Sanderud gleder seg til å gå i gang med arbeidet.
– Dette blir et interessant og viktig arbeid. Utvalgsmedlemmene har med seg bred kompetanse og relevant erfaring fra juridiske problemstillinger, investeringsprosesser i næringslivet og sikkerhetsfaglige spørsmål. Jeg ser frem til samarbeidet, sier utvalgslederen.
Nasjonal og internasjonal regelverksutvikling
Mange land har de siste årene laget regelverk og mekanismer for å fange opp, vurdere og eventuelt gripe inn i potensielt sikkerhetstruende investeringer og annen økonomisk aktivitet mot virksomheter. Slike prosesser kalles ofte for «investeringsscreening».
– Dagens regelverk gir oss god kontroll med økonomisk aktivitet mot virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. Utvalget skal se nærmere på om vi trenger ytterligere tiltak eller en ordning for å undersøke økonomisk aktivitet mot de som ikke er underlagt sikkerhetsloven, sier næringsministeren.
Utvalget skal også vurdere om det er verdier, teknologier og kunnskap i næringslivet som ikke sikres tilstrekkelig gjennom eksisterende regelverk. Bergen Engines-saken fra 2021 er et eksempel på en sak som ikke var omfattet av meldepliktbestemmelsene i sikkerhetsloven, men hvor myndighetene likevel vurderte at det var behov for å gripe inn av hensyn til nasjonal sikkerhet.
Handel og nasjonal sikkerhet
EU innførte en screeningforordning i 2019. Utvalget skal se hen til hvordan relevante land har innrettet sine mekanismer og ta dette med i sine vurderinger.
– Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør at også våre allierte i større grad ser handel, investeringer og verdikjeder i sammenheng med nasjonal sikkerhet. Det er ikke bare Norge som er opptatt av å finne en god balansegang her. Det er gode grunner til å ha god dialog med EU og samarbeide tett med våre naboland om disse problemstillingene og trekke på deres erfaringer, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
– Det er viktig at vi har nødvendige verktøy for å fange opp og håndtere oppkjøp og investeringer som kan true nasjonal sikkerhet. Vurderinger og råd fra et faglig kompetent, eksternt utvalg vil gi oss et godt grunnlag for å gjennomføre eventuelle tiltak, sier Huitfeldt.
Utvalget skal levere en NOU til Nærings- og fiskeridepartementet innen 1. desember 2023.
Følgende personer er oppnevnt til utvalget:
- Utvalgsleder: Samfunnsøkonom Per Sanderud, Oslo
- Professor Berte-Elen Reinertsen Konow, Bergen
- Advokat Ørjan Nilsen, Tromsø
- Stipendiat Charlotte Hafstad Widerberg, Oslo
- Professor Kjell Inge Bjerga, Oslo
- Forskningsleder Erik Swendgaard, Trondheim
- Investeringsdirektør Ann-Tove Kongsnes, Malvik
- Spesialrådgiver Kjetil Staalesen, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo
- Direktør Kristin Hansen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Bærum
Om screeningutvalget:
- I statsråd 28.10 er det oppnevnt et utvalg som skal utrede behovet for regelverk eller en ordning for å screene økonomisk aktivitet mot virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Utvalget skal også foreslå eventuelle tiltak.
- Utvalget består av ni medlemmer med bred kompetanse og relevant erfaring fra juridiske problemstillinger, investeringsprosesser i næringslivet og sikkerhetsfaglige spørsmål. Partene i arbeidslivet er representert i utvalget.
- En kartlegging gjennomført av NUPI viser at flere EU-land videreutvikler sine nasjonale regelverk og screeningmekanismer i lys av EUs screeningforordning (2019/452). Forordningen krever blant annet at mekanismene skal være transparente og ikke-diskriminerende.
- I Norge har en screeningmekanisme vært under utvikling siden den nye sikkerhetsloven trådte i kraft i 2019. Sikkerhetsloven pålegger blant annet meldeplikt for eierskapsendringer i virksomheter som er underlagt loven.
- Utvalget skal legge frem sin utredning i form av en NOU innen 1. desember 2023.
|
