Pressemelding

Fylkesutvalget i Finnmark viser til uttalelse fra Øst Finnmark Regionråd vedrørende rekefiske i fjordene i Finnmark og slutter seg til denne:

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet vil i løpet av 2018 og 2019 gjennomføre prøvefiske med trål etter reker i Tana og Porsanger fjorden med sikte på å åpne disse fjordene for reketrålere.

Disse fjordene har vært lukket for trålfiske i over 40 år. Grunnen til lukking var blant annet stor yngel innblanding. Da spesielt småkveite. Dette problemet er ikke på langt nær det samme nå, da man allerede på 80 tallet fikk påbud om sorteringsrist, som skiller ut fisk som er større en 40mm.

Øst-Finnmark Regionråd støtter ikke åpning av trålfiske etter reker i Tana og Porsangerfjorden uten en grundig vurdering av forvaltningsmodellen for fiske innenfor fjordlinjen.

I Varangerfjorden har det de siste årene vært drevet rekefiske etter mange års opphold. Varangerfjorden var kjent for et meget godt fiske i mange år etter krigen. En stor hjemmeflåte og rekefabrikker gav stor sysselsetting rundt fjorden. (Vardø, Vadsø og Bugøynes). - Midt på 80 tallet ble det klart at bestanden av reker på fjorden var overbeskattet. Fiske etter reker døde sakte men sikkert ut, og når 90 tallet kom var det slutt for rekefiske på Varangerfjorden. Siste rekefabrikk ble lagt ned i Vardø i 2003.

Trålfiske etter reker startet så smått opp på Varangerfjorden igjen for ca 5 år siden. Kvaliteten og størrelsen viste seg å være svært god. Det ble litt etter litt investert i noen mindre reketrålere blant lokale fiskere i Varanger området, og det ble satt i gang et forsøksfiske med reketeiner etter mønster fra Canada. Det ble også satt i gang et merkevare oppbygging av rekene som ble fanget i Varangerfjorden.

Men det ble snart kjent blant rekeflåten lenger vest og sør i landet at det igjen var fiske etter reker i Varangerfjorden. Dette førte til at en stor flåte med effektive trålere ankom Varangerfjorden. Det ble gitt dispensasjon fra fjordfiske grensa slik at fartøy på over 15m fikk lov til å gå inn på Varangeren. Dybdebegrensningen har også blitt endret fra 200m til 170m. Det gjør at de store og effektive trålerne nå også kan tråle i sidefjordene til Varangerfjorden. Disse trålerne fisker vanligvis industrireker og leverer sine reker på dispensasjonsmottak som ikke gir noen lokale ringvirkninger.

Det har dessverre ført til at de som investerte i å bygge opp en lokal merkevare av den store Varangereka, nærmest har gitt opp. Det samme har de fleste av de lokale fiskerne rundt Varangerfjorden som investerte i mindre reketrålere.

Erfaringen man har høstet i Varangerfjorden der rekefisket nå drives stort sett av 10-12 trålere fra andre deler av landet, er ikke noe vi fra Øst-Finnmark Regionråd ønsker skal skje i de andre fjordene i Finnmark.

Hvis det gis tillatelse til å åpne Tana og Porsangerfjorden for rekefiskefiske med trål, så er det et absolutt krav fra Øst-Finnmark Regionråd at det blir innført en lokal forvaltning av rekefiske innenfor fjordlinjen i hele Finnmark. Det bør også avsettes områder i fjordene, hvor det kun er tillatt med teinefiske etter reker.

Havforskningen og fiskeridirektoratet må også pålegges å drive forsøksfiske med teiner, slik at man kan finne ut om det kan være økonomisk lønnsomt å drive dette fiske for den minste sjarkflåten også i andre områder en innerst i Porsangerfjorden.

Øst-Finnmark Regionråd krever at man på Varangerfjorden snarest inndra dispensasjoner for å fiske med fartøy over 15m innenfor fjordlinjen, innføre fiskedøgn, begrensning av antall fartøy som fisker samtidig og øke maskevidde på trålen fra 35mm til 50mmm slik at men ikke fisker etter industri reker, men konsum reker. Dybdebegrensningen på 200m må gjeninnføres. Dispensasjonsmottak avvikles.

Uttalelsen - enstemmig vedtatt