Pressemelding
Otto Strand KrF -
10.04.2010
Respekt for folks identitet
Identitetsfølelser kan stikke dypt. Vi er alle et produkt av slekt og historie og har en oppfatning av hva vi er. Når vi omtaler andre enkeltmennesker og grupper, er det grunnleggende og viktig at respekten for folks identitet ligger til grunn. Manglende respekt fører gjerne til konflikt, mens respekt legger grunnlaget for fredelig sameksistens.
Debatten om hvorvidt folk skal kalles kvener eller norskfinner har til fulle vist at identitets-spørsmål engasjerer. Jeg kvalifiserer verken til å kalle meg kven eller norskfinne, men blir likevel berørt av debatten. Bl.a. som medlem av kommunestyret i Vadsø, der navnespørsmålet for museet i Vadsø dukket opp som sak for snart 2 år siden.
Jeg har registrert at innholdet i begrepet "kven" eller "kvæn" har endret seg i min levetid. I min barndom og ungdom mener jeg å huske at det hadde en litt nedsettende klang. Så fikk det gradvis en mer positiv valør, bl.a. gjennom trimløpet "Kvæntrimmen". Men hovedinnholdet var det samme; kvæn betydde "etterkommer av finlendere".
Imidlertid har begrepet i løpet av de siste 10-15 årene blitt tilført nytt innhold; det betyr ikke lenger bare etterkommere av finlendere, men brukes også som betegnelse på en folkegruppe med et eget språk. Dermed er begrepet blitt tvetydig, noe som har skapt forvirring og debatt. I 1998 fikk så kvenene status som nasjonal minoritet.
I Stortingsmelding 15 (2000-2001) "Nasjonale minoritetar i Noreg" kan vi lese følgende: "Styresmaktene har valt å nytte nemninga «kvener», sjølv om somme i denne gruppa i staden ønskjer å bli omtalte som «finskætta» eller «etterkomar etter finske innvandrarar». Det er lang tradisjon for å bruke nemninga «kvener» som den norskspråklege nemninga for heile gruppa, og det ville vere upraktisk å endre på dette."
Regjeringa viser altså til tradisjon i bruken av benevnelsen kven, men drøfter ikke den endringa i innholdet som jeg har beskrevet ovenfor. Endringa innebærer at mange som før ikke reagerte på å bli benevnt kven, nå gjør det. I Stortingsmeldinga står det også at "Det er viktig å understreke at den enkelte har ein klar rett til å avgjere om han eller ho tilhøyrer den nasjonale minoriteten eller ikkje." Det er selvfølgelig helt greit at de som mener de er kvener blir kalt for kvener. Men når regjeringa fortsatt også kaller norskfinner/finskættede for kvener, synes jeg det vitner om mangel på respekt for deres identitet.
Navnet på museet i Vadsø er "Vadsø museum - Ruija kvenmuseum". I juni 2008 behandlet Vadsø kommunestyre et forslag om å vurdere navnet. Bakgrunnen var at norskfinnene opplevde at de ikke var inkludert i navnet. Men i kommunestyret ble det sagt at man "ville legge lokk på debatten", og et stort flertall gikk imot å utrede navnespørsmålet. Dermed gjorde også kommunestyret som regjeringa; de la opp til at begrepet kven fortsatt skulle brukes både om kvener og norskfinner. Dette innebærer etter min mening manglende respekt for norskfinnene.
Debatten stanset selvsagt ikke. Skal man få det til, må man vise respekt for identiteten til begge grupper. Jeg ønsker at vi skal få til en god sameksistens mellom alle grupper som lever i fylket vårt. Derfor vil jeg arbeide for at både regjeringa og Vadsø kommunestyre skal vise respekt for folks identitet. La kvener være kvener og norskfinner/finskættede være norskfinner/finskættede!
Debatten om hvorvidt folk skal kalles kvener eller norskfinner har til fulle vist at identitets-spørsmål engasjerer. Jeg kvalifiserer verken til å kalle meg kven eller norskfinne, men blir likevel berørt av debatten. Bl.a. som medlem av kommunestyret i Vadsø, der navnespørsmålet for museet i Vadsø dukket opp som sak for snart 2 år siden.
Jeg har registrert at innholdet i begrepet "kven" eller "kvæn" har endret seg i min levetid. I min barndom og ungdom mener jeg å huske at det hadde en litt nedsettende klang. Så fikk det gradvis en mer positiv valør, bl.a. gjennom trimløpet "Kvæntrimmen". Men hovedinnholdet var det samme; kvæn betydde "etterkommer av finlendere".
Imidlertid har begrepet i løpet av de siste 10-15 årene blitt tilført nytt innhold; det betyr ikke lenger bare etterkommere av finlendere, men brukes også som betegnelse på en folkegruppe med et eget språk. Dermed er begrepet blitt tvetydig, noe som har skapt forvirring og debatt. I 1998 fikk så kvenene status som nasjonal minoritet.
I Stortingsmelding 15 (2000-2001) "Nasjonale minoritetar i Noreg" kan vi lese følgende: "Styresmaktene har valt å nytte nemninga «kvener», sjølv om somme i denne gruppa i staden ønskjer å bli omtalte som «finskætta» eller «etterkomar etter finske innvandrarar». Det er lang tradisjon for å bruke nemninga «kvener» som den norskspråklege nemninga for heile gruppa, og det ville vere upraktisk å endre på dette."
Regjeringa viser altså til tradisjon i bruken av benevnelsen kven, men drøfter ikke den endringa i innholdet som jeg har beskrevet ovenfor. Endringa innebærer at mange som før ikke reagerte på å bli benevnt kven, nå gjør det. I Stortingsmeldinga står det også at "Det er viktig å understreke at den enkelte har ein klar rett til å avgjere om han eller ho tilhøyrer den nasjonale minoriteten eller ikkje." Det er selvfølgelig helt greit at de som mener de er kvener blir kalt for kvener. Men når regjeringa fortsatt også kaller norskfinner/finskættede for kvener, synes jeg det vitner om mangel på respekt for deres identitet.
Navnet på museet i Vadsø er "Vadsø museum - Ruija kvenmuseum". I juni 2008 behandlet Vadsø kommunestyre et forslag om å vurdere navnet. Bakgrunnen var at norskfinnene opplevde at de ikke var inkludert i navnet. Men i kommunestyret ble det sagt at man "ville legge lokk på debatten", og et stort flertall gikk imot å utrede navnespørsmålet. Dermed gjorde også kommunestyret som regjeringa; de la opp til at begrepet kven fortsatt skulle brukes både om kvener og norskfinner. Dette innebærer etter min mening manglende respekt for norskfinnene.
Debatten stanset selvsagt ikke. Skal man få det til, må man vise respekt for identiteten til begge grupper. Jeg ønsker at vi skal få til en god sameksistens mellom alle grupper som lever i fylket vårt. Derfor vil jeg arbeide for at både regjeringa og Vadsø kommunestyre skal vise respekt for folks identitet. La kvener være kvener og norskfinner/finskættede være norskfinner/finskættede!
