Pressemelding
Bernt-Aksel Jensen Leder Vadsø Ap -
15.08.2007
Riktig politikk, Helga
Kommunene får nå mulighet til å ta en arealavgift for bruk av sjøarealer. Det har vært et krav som mange kommuner har fremmet gjennom flere år.
Forslaget fra fiskeri og kystminister Helga Pedersen om muligheter for å innkreve en slik avgift, kan styrke kommunene i deres arbeid til næringsutvikling. Bra, Helga!
Da det for noen få år siden ble innført en avgift på 5 millioner kroner per tildelt oppdrettskonsesjon, hvor avgiften går rett i statskassa, var protestene store. Men hverken daværende Stoltenberg-regjering, eller senere Bondevik-regjering fikk avviklet den. Protestene stilnet etter hvert. Avgiften er der.
Jeg var en av de som protesterte mot avgiften. Som alternativ fremmet vi forslag om innføring av en arealavgift for bruk av sjøarealer. Denne skulle gå til kommunene og bidra til å styrke næringsutviklingsarbeidet. Blant annet til lokale næringsfond. Den tanken var oppdrettsnæringa inneforstått med, og syntes den var OK.
Kommunenes arbeid og innsats overfor næringsutvikling er ofte avhengig av midler til å igangsette prosjekter. Enten utredninger eller konkrete tilrettelegginger gjennom av arealer, nye veger, framføring av strøm og lignende. Oppdrettsnæringa driver som kjent ikke inne i indre havn. Krav til lokaliteter er strenge og ofte utenfor områder med utviklet infrastruktur. Kystsoneplaner skal utvikles og flere momenter må på plass. Da rettes ofte kravet til kommunene om tilrettelegging av forhold slik at næringsutvikling kan skje.
Det er i denne sammenheng av kommunene nå gis rett til å kunne innkreve en arealavgift. Forslaget er godt og åpner en mulighet. Ofte er det ”lettere” å betale en avgift når den går til den lokale kasse. Dermed har også de lokale aktørene muligheter til å påvirke bruken av midlene gjennom lokaldemokratiet. Sogar kan de være med på å bestemme om det skal være avgift eller ikke.
Jeg vil derfor anbefale at kommunene opptar en konstruktiv dialog med næringsaktørene om hvordan utvikle nye områder for blant annet fiskeoppdrett og havbruk. Denne næringen er en del av brukerne av sjøarealet.
Som vi vet fins det også laksefiskere, lagringsplasser for seisteng, fiskeområder og andre brukere. Selv om min båt er så liten – og havet så stort, så er det ikke fritt fram for alle å bruke det de ønsker. Også her kreves reguleringer og systemer. Det er kommunenes ansvar å besørge at slike planer er utviklet og oppdatert. Derfor er det også rimelig at det finnes muligheter for å ta en arealavgift som går i den kommunale kasse og dekker opp deler av kostnadene kommunene har. Så får det bli opp til den enkelte kommune å bruke muligheten som forslaget åpner opp for.
Forslaget fra fiskeri og kystminister Helga Pedersen om muligheter for å innkreve en slik avgift, kan styrke kommunene i deres arbeid til næringsutvikling. Bra, Helga!
Da det for noen få år siden ble innført en avgift på 5 millioner kroner per tildelt oppdrettskonsesjon, hvor avgiften går rett i statskassa, var protestene store. Men hverken daværende Stoltenberg-regjering, eller senere Bondevik-regjering fikk avviklet den. Protestene stilnet etter hvert. Avgiften er der.
Jeg var en av de som protesterte mot avgiften. Som alternativ fremmet vi forslag om innføring av en arealavgift for bruk av sjøarealer. Denne skulle gå til kommunene og bidra til å styrke næringsutviklingsarbeidet. Blant annet til lokale næringsfond. Den tanken var oppdrettsnæringa inneforstått med, og syntes den var OK.
Kommunenes arbeid og innsats overfor næringsutvikling er ofte avhengig av midler til å igangsette prosjekter. Enten utredninger eller konkrete tilrettelegginger gjennom av arealer, nye veger, framføring av strøm og lignende. Oppdrettsnæringa driver som kjent ikke inne i indre havn. Krav til lokaliteter er strenge og ofte utenfor områder med utviklet infrastruktur. Kystsoneplaner skal utvikles og flere momenter må på plass. Da rettes ofte kravet til kommunene om tilrettelegging av forhold slik at næringsutvikling kan skje.
Det er i denne sammenheng av kommunene nå gis rett til å kunne innkreve en arealavgift. Forslaget er godt og åpner en mulighet. Ofte er det ”lettere” å betale en avgift når den går til den lokale kasse. Dermed har også de lokale aktørene muligheter til å påvirke bruken av midlene gjennom lokaldemokratiet. Sogar kan de være med på å bestemme om det skal være avgift eller ikke.
Jeg vil derfor anbefale at kommunene opptar en konstruktiv dialog med næringsaktørene om hvordan utvikle nye områder for blant annet fiskeoppdrett og havbruk. Denne næringen er en del av brukerne av sjøarealet.
Som vi vet fins det også laksefiskere, lagringsplasser for seisteng, fiskeområder og andre brukere. Selv om min båt er så liten – og havet så stort, så er det ikke fritt fram for alle å bruke det de ønsker. Også her kreves reguleringer og systemer. Det er kommunenes ansvar å besørge at slike planer er utviklet og oppdatert. Derfor er det også rimelig at det finnes muligheter for å ta en arealavgift som går i den kommunale kasse og dekker opp deler av kostnadene kommunene har. Så får det bli opp til den enkelte kommune å bruke muligheten som forslaget åpner opp for.
