Pressemelding

Som lyn fra klar himmel, eller var det ikke det, kom riksantikvaren med beskjed: La Mellageret i Honningsvåg stå!

Jøss, er myndighetene enda ikke ferdig med å tvangsstyre Finnmark, tenkte jeg?! Skal virkelig den gamle «mainskiten av et bygg» - Mellageret i Honningsvåg, bli stående til spott og spe for oss som bor her nå, alle besøkende som gjennom året passerer rundt veggene og for de kommende generasjoner. Et bygg som visstnok har arkitektonisk verdi når du setter dette bygget inn i etterkrigstidens gjenreisningsbygg og tanker. Javel, ja. I følge riksantikvarens syn: «…er en av de best bevarte gjenreisningsbyningene i Honningsvåg. Den opprinnelige funksjon som lagerbygg tilknyttet fiskeindustrien, er fremdeles godt lesbar i bygningens plassering og utforming.»
Jeg har sikkert hull i mine historiekunnskaper. Men som guttunge oppvokst på kaikanten av Honningsvåg fra 1954 kan jeg ikke huske at dette bygget har vært tilknyttet fiskeindustrien. At det har vært lager for gods som kom med hurtigruta, og mel, ja det husker jeg. Men ikke fiskeindustrien. Nabobygget – Agnforsyninga – hadde en viss funksjon for fiskerinæringa. Der ble det lagret agn til fiskeflåtes linedrift og produsert is til å ha over fisken. Særlig husker vi de engelske sidetrålerne som lå der og fikk is om bord, før de satte kursen ut i Barentshavet for noen døgns fiske. Det er revet for noen år siden – til vår store tilfredshet. Det, i likhet med Mellageret, ser ikke ut i måneskinn! Bygget er i ferd med å gå i oppløsning. En faglig byggeteknisk rapport fastslår dette, og som vernemyndighetene har fått tildelt.
Lagerbygget har noen heis-anordninger i røstveggene. Men disse peker ikke mot sjø og er ikke slik at du kunne heises opp fisk fra båter. Bygget står dessuten 15-20 meter fra kaikanten, uten kaikrane og derfor ikke egnet for fiskemottak. Så hvilken betydning – om noen - bygget har hatt for fiskeindustrien i etterkrigstiden, er for meg høyst uklart. Fiskeindustrianlegg har enten vært innerst i havna (Robertsen/Clemet Johnsen) eller inne i Storbukt.

Så hva er det da Riksantikvaren ønsker å bevare? Jeg tror ikke noen i Honningsvåg skjønner interessen og omtanken for det gamle dårlige bygget. At for eksempel de ikoniske «Servicekaiene» ønskes bevart, forstår alle. De representerer fiskerihistorien til Honningsvåg, både i fortid og nåtid.

Saken om Mellageret er sikket en klassisk konflikt. Lokalsamfunnet ønsker utvikling og fornyelse av sitt sentrum, mens vernemyndighetene vil bevare den tids regulering. Men, skal man virkelig holde på en plan fra slutten av 1940-tallet, som det kan stilles mange spørsmål om kvaliteten av, og la den være en bremsekloss for utviklingen nærmere 100 år etter? Er det ikke vi som bor i kommunen i dag som er de beste til å utvikle Honningsvåg med dagens kunnskap og ønsker?

Mye av vernemyndighetenes kommentarer er synsing og vurderinger. Ofte med henvisning til lovtekster som slett ikke er presise og gir klare svar. Dersom saken hadde omfattet rivning av Honningsvåg sentrum, for å gi plass til nybygg, ville nok de fleste dratt i nødbremsen. Det er ikke saken. I dette tilfellet gjelder det et bygg som ikke har noen funksjon i byen, og dessuten ikke lar seg reparere innenfor det forsvarlige av kostnader. Så planlegges det et nytt bygg på samme plass, med en utforming som ligner på dagens bygg. Men nybygget vil bidra til utvikling av sentrum og løfte attraktiviteten til denne delen av byen. Dessuten gir prosjektet «Ocean Stories» utvikling til kommunen ved at aktøren (Grieg Seafood) og videregående skole knyttes sammen ved at det er gitt en utdanningskonsesjon for lakseoppdrett ved bygging av nybygget. Et bevis på at myndighetene, staten, fylkeskommunen og kommunen, ønsker at Nordkapp kommune skal utvikle seg innen fiskeri og havbruk, at ungdommer skal få den rette utdanning til den store nasjonale næringen og at det er behov for å fornye sentrum.

Honningsvåg sentrum har en regulering og bygg som er typiske fra gjenreisningstiden. Mye av reguleringen ga seg selv fordi byen ligger på en smal landtunge under et stort fjell. De store byggene langs Storgata med Kolstad-bygget, Postkontoret, Paulgaard-bygget, telegrafen, Sjømannshjemmet, Sambygg, Granaas-bygget, Bedehuset, Glassmagasinet, Betania, skolen, kirka, samfunnshuset Turn og rådhuset med flere ligger alle der. De blir ikke flyttet og er eksempler på brente steders regulering og etterkrigsarkitektur. I tillegg servicekaiene og aktiviteten i Sjøgata. Jeg tror det er nok. De som besøker Honningsvåg vil heller oppleve en pulserende og moderne by med framtidsmuligheter, framfor å se på et gammelt nedslitt bygg som ikke har noen funksjon eller verdi i sentrum, og som blokkerer for utvikling. Vi som bor i Honningsvåg er tenkende mennesker med godt vett og mye kompetanse. Vi vil utvikle byen og samtidig ta vare på vår historie. Vi skal klarer oppgaven med glans!

Bernt-Aksel Jensen
By-entusiast