Pressemelding
Robert Eriksson (Frp), Sylvi Graham (H), Laila Dåvøy (Krf) og Borghild Tenden (V -
25.06.2013
Rødgrønt regnskap
Både antallet og andelen fattige barn har steget betydelig siden de rødgrønne overtok. Det er regnskapet etter åtte år med en regjering som sa de skulle fjerne fattigdommen «med et pennestrøk».
Å være fattig i Norge i dag handler ikke først og fremst om å ikke ha penger til mat eller tak over hodet. Det handler om å ikke ha muligheten til å delta i idrettslaget fordi utstyr og reiser koster penger. Det handler om å ikke kunne gå i et bursdagsselskap fordi man ikke har råd til gave. Om å stirre i bakken og håpe at ingen spør deg hvor du har vært når klassekameratene snakker om ferien på første skoledag hver august.
I partiene på ikke-sosialistisk side har vi ingen illusjoner om at fattigdom blant barn i Norge er en enkel problemstilling med enkle løsninger. Det har det aldri vært, men det er ingen unnskyldning for å ikke gjøre noe. Derfor har våre fire partier (Frp, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre) gått sammen om en rekke forslag for å bedre situasjonen til noen av de mest utsatte i vårt samfunn.
De beste tiltakene utformes ofte i skjæringspunktet mellom det offentlige og sivilsamfunnet. Vi vil derfor sikre at prosjekter som «Ferie for alle» i regi av Røde Kors har nok midler til at de slipper å si nei til noen som søker om å få bli med. Vi vil styrke de lokale ordningene med utstyrslån, slik at det er lysten, og ikke foreldrenes lommebok, som skal avgjøre hvilken idrett man kan delta i. Vi vil styrke støtteordningene til lokale fattigdomstiltak i hele landet, slik at vi kan bidra til å utløse den iveren etter å hjelpe som finnes i frivillige organisasjoner i hele landet. Sammen med en rekke andre tiltak ville dette kunne bidra til en enklere hverdag for mange tusen barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier.
Vi hadde håpet regjeringspartiene én gang i denne fireårsperioden ville legge det politiske spillet til side. Det håpet svant da SV, Ap og Sp stemte ned forslagene siste uke av stortingssesjonen. Det er synd. Forslaget fra opposisjonen ville kanskje ikke løst fattigdomsproblematikken en gang for alle – på sikt er det å få foreldrene inn i arbeidslivet nøkkelen til å bekjempe barnefattigdom. Men de ville vært ett viktig skritt på veien mot en bedre fattigdomspolitikk, og utgjort en viktig forskjell i livene til utsatte barn og unge.
Å være fattig i Norge i dag handler ikke først og fremst om å ikke ha penger til mat eller tak over hodet. Det handler om å ikke ha muligheten til å delta i idrettslaget fordi utstyr og reiser koster penger. Det handler om å ikke kunne gå i et bursdagsselskap fordi man ikke har råd til gave. Om å stirre i bakken og håpe at ingen spør deg hvor du har vært når klassekameratene snakker om ferien på første skoledag hver august.
I partiene på ikke-sosialistisk side har vi ingen illusjoner om at fattigdom blant barn i Norge er en enkel problemstilling med enkle løsninger. Det har det aldri vært, men det er ingen unnskyldning for å ikke gjøre noe. Derfor har våre fire partier (Frp, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre) gått sammen om en rekke forslag for å bedre situasjonen til noen av de mest utsatte i vårt samfunn.
De beste tiltakene utformes ofte i skjæringspunktet mellom det offentlige og sivilsamfunnet. Vi vil derfor sikre at prosjekter som «Ferie for alle» i regi av Røde Kors har nok midler til at de slipper å si nei til noen som søker om å få bli med. Vi vil styrke de lokale ordningene med utstyrslån, slik at det er lysten, og ikke foreldrenes lommebok, som skal avgjøre hvilken idrett man kan delta i. Vi vil styrke støtteordningene til lokale fattigdomstiltak i hele landet, slik at vi kan bidra til å utløse den iveren etter å hjelpe som finnes i frivillige organisasjoner i hele landet. Sammen med en rekke andre tiltak ville dette kunne bidra til en enklere hverdag for mange tusen barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier.
Vi hadde håpet regjeringspartiene én gang i denne fireårsperioden ville legge det politiske spillet til side. Det håpet svant da SV, Ap og Sp stemte ned forslagene siste uke av stortingssesjonen. Det er synd. Forslaget fra opposisjonen ville kanskje ikke løst fattigdomsproblematikken en gang for alle – på sikt er det å få foreldrene inn i arbeidslivet nøkkelen til å bekjempe barnefattigdom. Men de ville vært ett viktig skritt på veien mot en bedre fattigdomspolitikk, og utgjort en viktig forskjell i livene til utsatte barn og unge.
