Pressemelding

Regjeringens egne ambisjoner om en mer restriktiv rovdyrpolitikk fra Hurdalsplattformen er i realiteten ikke merkbar ute hos beitedyra. Samene har rett til å utøve egen kultur, men når livsgrunnlaget spises opp som følge av en tannløs politikk så etterspør vi hvordan Regjeringen har tenkt å opprettholde sitt ansvar og forpliktelser ovenfor samene som urfolk.

Sametingsrådet har i et brev til Klima- og miljøminister Espen Barth Eide etterspurt prosess og bedt om en redegjørelse om hvordan regjeringen følger opp Hurdalsplattformen, og hvordan regjeringen forholder seg til folkerettslige bestemmelser som regulerer statens plikter overfor samene som urfolk i Norge, på rovviltfeltet.

Sametingsrådet vil påpeke at dagens rovdyrforvaltning ikke er i tråd med statens folkerettslige forpliktelser, noe vi vet skaper store problemer for beitenæringene. Tap av rein og sau forårsaket av rovvilt er i ferd med å frata livsgrunnlaget for de samiske beitenæringene.

Mange reineiere har så store tap at det ikke er nok til å opprettholde bestanden på et forsvarlig nivå. Rovdyrbestandene er rett og slett for store, noe som fører til store tap av beitedyr.

I Hurdalsplattformen fremgår det at deres rovdyrpolitikk blant annet bygger på Bernkonvensjonen, men det nevnes ikke hvordan regjeringen forholder seg til urfolksrett. Det reagerer vi på. Sametingsrådet mener at bestemmelsene også inngår her.

Det virker som om nasjonale myndigheter ignorerer de store tapene rovdyrene påfører de samiske beitenæringene og konsekvensene det får for både dagens utøvere og fremtidige generasjoner. Dersom denne politikken fortsetter og ingen endring skjer, vil den kunne utslette beitenæringene i noen områder. Er det dere vil med beitelandet vårt? Tømme det så det er klart til bruk for noe annet?

Rovdyrtapene skaper en utrygg økonomisk og driftsmessig situasjon, bekymringer og store psykiske påkjenninger for reindriftsutøveren og sauebonden. Gjennom dokumentasjon prøver man å bevise sin situasjon og bildene av drepte kalver fyller, særlig i sosiale medier. Jeg tolker det som en måte å vise avmakten de føler når dyra og livsgrunnlaget drepes av rovvilt, samtidig som man blir kriminalisert hvis man prøver å verge seg mot angrepene og beskytte sine dyr. Det hjelper ikke med tiltak mot psykisk uhelse på en side hvis man ikke vil gjøre noe med årsaken.  

Mange reineiere har så store tap at det ikke er kalver nok til å opprettholde bestanden på et forsvarlig nivå, og de store rovdyrtapene har ført til at mange sauebønder har valgt å slutte. Forsøkene er mange for å forhindre rovdyrtap og kreativiteten er stor, men verktøyene myndighetene har gitt beitenæringene til å hindre rovdyrtap skyver i realiteten ansvaret over på utøver, uten å gjøre noe med problemet. Det er en ansvarsfraskrivelse vi ikke kan akseptere.

Sametingsrådet er kjent med at beitnæringene har liten tillit til forskningen og dagens rovviltforvaltning. Ut fra egne erfaringer, observasjoner og kunnskap, beskriver næringene et rovdyrtrykk og tapstall som er større enn det som forskningen og forvaltningen presenterer. Dette gjelder ikke minst kongeørn, som mangler en forvaltning i dag.

Sametingsrådet minner derfor om konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), som Norge har forpliktet seg til, er inkorporert i Norsk lov ved menneskerettsloven av 1999. FNs Konvensjon om sivile og politiske rettigheter SP 27,slår fast at i de stater hvor det finnes minoriteter, skal ikke disse minoritetene nektes retten til å utøve og dyrke sin kultur. Som kjent er de samiske næringene bærebjelker og helt sentral for å kunne sikre og utvikle samisk kultur, språk, og tradisjon.

Sametinget har i flere år forsøkt å få til endringer i den nasjonale rovviltpolitikken, men ser liten utvikling og forståelse hos beslutningstakerne. Vi har hatt store forventinger siden valget høsten 2021, men etterspør handling og involvering fra regjeringen.

Derfor ser jeg frem til svar og videre prosess med Klima- og miljøministeren og at han tar på alvor varsku-ropene fra oss og de samiske beitenæringene.