Pressemelding
Bernt-Aksel Jensen -
23.01.2015
Salg stykkevis og delt
Nok et salg av en virksomhet som går bra har skjedd. Denne gangen er det Barents Naturgass i Hammerfest hvor eierskapet selges ut fra Finnmark. Som tilskuer og leser av media forundres jeg over hvorfor en fremgangsrikt og veldrevet virksomhet, med hovedeiere fra Finnmark (Hammerfest) skal selges til et nederlandsk holdingsselskap. Hvilken lykke er det? At de tidligere eierne får tilbake sine penger, er ett element. Var det kun av profittmaksimerende grunner selskapet Barents Naturgass ble dannet, kan man jo skjønne salget på et vis. Men var det grunnen?
At direktør Gudrun Rollefsen og ordfører Alf Jakobsen jubler skjønner jeg mindre av. De virker skråsikker på at holdingsselskapet har langsiktige planer og vil fortsette vekst og utvikling i Hammerfest. De har fått forsikringer om det. Men alle vet at kapitalen er troløs. Den og eierskap forflytter seg fort på børsen. Finnmark har jo tidligere fått solide forsikringer om at industri skal utvikles basert på naturressurser. Tenker på Røkke & Co som slett ikke har oppfylt de samfunnsforpliktelsene de lovet - bare de fikk overta fabrikker og fiskekvoter. Vi ser jo hvordan den debatten og bølgene går i Finnmark i dag, delvis ledet av ordfører Alf.
Men som sagt, vi som sitter på utsiden av styrekontorene med en illusjon om at verdiskapingen av naturressursene som er i Finnmark, skal bli i Finnmark, har tatt feil før. Verdiskapinga og overskudd føres ut av Finnmark i stort monn i dag. Riktignok blir det noen arbeidsplasser av fiskerinæringa på sjø og land, men antallet synker. Verdiskaping skjer av Snøhvit-gassen til stor glede for Hammerfest spesielt og nasjonen Norge. Det er jo flott. Men det er i dette bildet jeg ikke forstår hvorfor det er nødvendig å selge en bedrift som er oppadgående og som har gode framtidsutsikter. Var det aldri noen mulighet for at selskapet kunne knyttet til seg norsk kapital og kompetanse, å vokse slik at beslutningsnivået og verdiskapingen kunne bli i Finnmark/Norge? Dermed også at overskudd kunne ligge igjen i Finnmark for å danne grunnlag for ytterligere vekst på eget eierskap?
Slik jeg, en enkel lokalpolitiker fra oppvokst ved fjærasteinene i Nordkapp - nå bosatt i Vadsø forstår dette, faller salget inn i den lange historia om Finnmarks verdiskaping. De Europeiske Hanseatene og handelshusene i Bergen tjente seg rike på fisken fra Finnmark, mens vi satt igjen i fjæresteinene og så verdiene seile avgårde til sørlige breddegrader. Noe vi også gjør den dag i dag. Lykke til på ferden!
Bernt-Aksel Jensen, lokalpolitiker pt. Ytrebyfjæra i Vadsø
At direktør Gudrun Rollefsen og ordfører Alf Jakobsen jubler skjønner jeg mindre av. De virker skråsikker på at holdingsselskapet har langsiktige planer og vil fortsette vekst og utvikling i Hammerfest. De har fått forsikringer om det. Men alle vet at kapitalen er troløs. Den og eierskap forflytter seg fort på børsen. Finnmark har jo tidligere fått solide forsikringer om at industri skal utvikles basert på naturressurser. Tenker på Røkke & Co som slett ikke har oppfylt de samfunnsforpliktelsene de lovet - bare de fikk overta fabrikker og fiskekvoter. Vi ser jo hvordan den debatten og bølgene går i Finnmark i dag, delvis ledet av ordfører Alf.
Men som sagt, vi som sitter på utsiden av styrekontorene med en illusjon om at verdiskapingen av naturressursene som er i Finnmark, skal bli i Finnmark, har tatt feil før. Verdiskapinga og overskudd føres ut av Finnmark i stort monn i dag. Riktignok blir det noen arbeidsplasser av fiskerinæringa på sjø og land, men antallet synker. Verdiskaping skjer av Snøhvit-gassen til stor glede for Hammerfest spesielt og nasjonen Norge. Det er jo flott. Men det er i dette bildet jeg ikke forstår hvorfor det er nødvendig å selge en bedrift som er oppadgående og som har gode framtidsutsikter. Var det aldri noen mulighet for at selskapet kunne knyttet til seg norsk kapital og kompetanse, å vokse slik at beslutningsnivået og verdiskapingen kunne bli i Finnmark/Norge? Dermed også at overskudd kunne ligge igjen i Finnmark for å danne grunnlag for ytterligere vekst på eget eierskap?
Slik jeg, en enkel lokalpolitiker fra oppvokst ved fjærasteinene i Nordkapp - nå bosatt i Vadsø forstår dette, faller salget inn i den lange historia om Finnmarks verdiskaping. De Europeiske Hanseatene og handelshusene i Bergen tjente seg rike på fisken fra Finnmark, mens vi satt igjen i fjæresteinene og så verdiene seile avgårde til sørlige breddegrader. Noe vi også gjør den dag i dag. Lykke til på ferden!
Bernt-Aksel Jensen, lokalpolitiker pt. Ytrebyfjæra i Vadsø
