Pressemelding

Sametingets plenum skal i desember behandle rapporteringer fra samiske språkforvaltningskommuner og språksentrene for 2023. Saken løfter frem både resultater og utfordringer i arbeidet med å styrke samisk språk.

– Samisk språk er en bærebjelke i vår identitet og kultur. Vi må bygge videre på suksessene, men også finne løsninger på utfordringene for å sikre språkets fremtid, sier sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR).

Sametingsrådet ønsker å tydeliggjøre kommunenes og språksentrenes betydning i arbeidet med å bevare og utvikle samisk språk, samtidig som man peker på utfordringene som krever politisk handling. Plenumssaken er en viktig del av oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger om bedre resultatrapportering og vurdering av måloppnåelse i språkpolitikken.

– Denne saken gir oss et nødvendig grunnlag for å vurdere hvordan vi kan tilpasse vår politikk og ressursbruk bedre til kommunenes og språksentrenes behov, sier Nystad Storslett.

Lovendringer og strategisk oppfølging
I 2024 trådte endringer i samelovens språkregler i kraft, inkludert etablering av tre ulike kommunekategorier – språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner – for å tilpasse tiltakene til de ulike lokale språksituasjonene. Samtidig har Sametinget vedtatt en revidert språksenterstrategi med mål om å styrke finansieringen og utvide tilbudene ved språksentrene.

Rapportene for 2023 viser at mange kommuner har lykkes med tiltak som synliggjøring av samisk språk, språkopplæring for ansatte og innbyggere, og kulturelle aktiviteter. Språksentrene spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet og har gjennomført en rekke språkkurs, språkuker og kulturelle prosjekter.

– Gjennom de nye lovendringene og språksenter-strategien legger vi til rette for en mer målrettet og effektiv innsats, samtidig som vi sikrer at ressursene kommer hele Sápmi til gode, forklarer Nystad Storslett.

Utfordringer som må løses
Rapportene fremhever også flere utfordringer, som mangel på kvalifisert personell, økonomiske begrensninger og teknologiske barrierer som gjør det vanskelig å implementere samisk språk i kommunale tjenester. Mange kommuner og språksentre rapporterer også om problemer med å rekruttere og beholde samiskspråklige ansatte.

– Dette er utfordringer som ikke kan løses av kommunene og språksentrene alene. Vi må jobbe sammen, både lokalt og nasjonalt, for å sikre utvikling av de samiske språkene, understreker Nystad Storslett.

Videre arbeid
Sametinget vil følge opp språkforvaltningskommuner og språksentre i prosesser innen lovgivning, tildelinger og oppfølging av oppdrag og dialogmøter, blant annet i implementering av endringer i samelovens kapittel 3 og Sametingets språksenterstrategi. Sametinget deltar også i utformingen av regjeringens stortingsmelding for 2025, som skal handle om kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for likeverdige tjenester til den samiske befolkningen.

– Vi ser frem til å samarbeide med regjeringen og andre aktører for å sikre at den samiske befolkningen får likeverdige tjenester på samisk og at de samiske språkene får en sterkere posisjon i samfunnet, avslutter Nystad Storslett.

Les dokumentene i saken her: Dokument 24/33815 - Tospråklighetskommunenes og språksentrenes rapportering 2023 - Sametinget