Pressemelding

Verket Pile of Sápmi Supreme møter oss når vi tar steget inn i det nye bygget til Nasjonalmuseet. Det er et flott og sterkt verk av kunstneren Máret Ánne Sara fra Guovdageaidnu. Jeg er glad for at nettopp dette kunstverket har fått en såpass sentral plassering på denne viktige arenaen for kunst i Norge. Det viser kanskje også at den kunsten som produseres av samiske kunstnere kan vise vei for oss alle.

Pile of Sápmi Supreme er massivt, estetisk og dramatisk. Gjennom sin kunst klarer Máret Ánne Sara å gi uttrykk for den kamp som både hun og hennes familie kjenner på kroppen. Sterke virkemidler er blitt brukt for å synliggjøre brorens, Jovsset Ánte Sara, sin kamp for å beholde flokken og rettssakene som familien har hatt mot den norske stat. Kampen om å kunne å leve videre med en kultur og en livsform som er truet. Kamper som det samiske samfunnet kjenner på daglig.

Kunst kjenner ingen grenser, men er grensesprengende. Samisk kunst og samiske kunstnere reiser langt. I løpet av denne våren har Máret Ánne Sara sammen med samiske kunstnerkollegaer inntatt den store internasjonale kunstarenaen Veneziabiennalen i Italia. Sara har følge av Anders Sunna, Paulina Ferdoroff, Brita Marakatt Labba og Aage Gaup (døde i desember 2021).

Den nordiske paviljongen er blitt gjort om til en samisk paviljong, og ble høytidelig åpnet av Hennes Majestet Dronning Sonja i april. Den er svært populær og godt besøkt. Utstillingen til samiske kunstnere har fått en bred omtale, særlig i internasjonale medier.

Den samiske suksessen på den internasjonale arenaen er noe vi er svært stolt over. For meg er det derfor overraskende og skuffende at denne store begivenheten ikke har fått mer oppmerksomhet i nasjonale medier her hjemme.  Kanskje er det litt symptomatisk at mens samisk kunst og samiske kunstnere viser vei internasjonalt, virker de ikke å være like interessante og etterspurte på vår hjemlige arena og i norske redaksjoner.

Lørdag 11. juni har jeg gleden av å være med på å åpne det nye flotte bygget til Nasjonalmuseet Det er gledelig at vi får en ny flott arena å vise fram mangfoldet av våre kunstnerlige uttrykk.  Jeg registrerer at kunsten til Máret Ánne Sara har fått en sentral plassering, og at vi finner flere flotte verk av samiske kunstnere. Det ser ut til å være en liten bevegelse i at sentrale norske institusjoner nå kjøper inn og formidler samisk kunst. Dette samsvarer med godt med det mandat og samfunnsansvar å vise bredden og mangfoldet i Norge.

Men samisk kunst trenger også et eget hjem. Sjøl om den nå er i vinden ute i verden, ønsker vi også å formidle den i Sápmi, i en hjemlig kontekst. Vi er endelig i ferd med å lykkes med det.

Neste uke drøfter Sametinget et konseptvalg for et framtidig Samisk kunstmuseum som lenge har vært planlagt i Kárášjohka. Jeg håper at vi om ikke så lenge kan ønske dere velkommen hit, og hente fram alle de flotte verkene som har vært kjøpt inn siden slutten av 1970-tallet og nå er lagret i et overfylt magasin.

Samtidig som kunsten fortjener et godt hjem, fortjener den å bli vist fram til publikum på en verdig måte. Det blir en stor og etterlengtet dag for oss alle.

I mellomtiden gleder jeg meg over kraften den samiske kunsten viser i nåtid, så derfor vil jeg på vegne av Sámediggi/ Sametinget å presisere de store forventningene som vi har til regjeringens oppfølging i realisering av samisk kunstmuseum.

Vi håper at kunstmuseumsaken får den utviklingen, som det samiske samfunnet har bedt om gjennom mange tiår!