Pressemelding
Bengt S Johansen partileder Kystpartiet -
10.06.2012
Sammenslåing av politidistrikter
Begrunnelsen for å slå i sammen politidistrikter er et ønske om å effektivisere polititjenesten – d.v.s få mer tjeneste ut av det samme kronebeløpet.
Politireformen 2000 er delvis gjennomført. Politidistrikt er allerede redusert fra 54 til 27, og nå foreslås det altså ytterligere redusering fra 27 til 18.
Polititjenesten kan ikke sies å ha gitt et bedre tilbud til brukerne enn før reformen, kanskje tvert i mot. Det er blitt færre polititjenestemenn og responstiden er blitt betydelig lengre. Dette merkes særlig i distriktene rundt om i landet hvor politi ikke er tilgjengelig utenom ordinær kontortid, og i enkelte tilfeller knapt nok innenfor denne.
Erfaringen med ”effektivitetsreformen” er altså ikke god.
Som følge av distriktssammenslåing så får vi større avstand mellom ansvarlig ledelse og befolkningen, som gir dårligere kommunikasjon.
Reformen gir heller ingen gevinst i forhold til antall polititjenestemenn.
”Politi – Norge” består av en rekke små tjenestesteder som er meget sårbare i forhold til arbeidstidsbestemmelser, og reformen tilsier ikke at det tilføres stillinger som minsker denne sårbarheten.
Det er ikke realistisk å bruke en felles nasjonal modell for bemanning av politi.
I ulike deler av distrikts – Norge vil klima og avstander gjøre det vanskelig å samordne tjenesten mellom ulike politistasjoner og lensmannskontorer.
Reformen vil ikke endre på dette.
Vi har i utgangspunktet for få polititjenestemenn sett opp i mot befolkningens krav og forventninger til trygghet og den servicen det forventes at politiet skal yte. En sterk sentralisering uten tilførsel av midler som polititjenestemenn og økonomisk økte rammer så vil vi få en svekkelse av et allerede for dårlig tjenestetilbud.
Politi- og lensmannsetaten må styrkes betraktelig og sentraliseringen må reverseres. Beredskapen må styrkes slik at det minimum er 2 tjenestemenn per 1 000 innbygger. Kystpartiet ønsker å styrke dagens politistruktur slik at hele landet får de polititjenester de har krav på.
Sammenslåing av politidistrikter føyer seg inn i rekken av sentraliseringstiltak som sittende styresmakter over tid har iverksatt.
Politireformen 2000 er delvis gjennomført. Politidistrikt er allerede redusert fra 54 til 27, og nå foreslås det altså ytterligere redusering fra 27 til 18.
Polititjenesten kan ikke sies å ha gitt et bedre tilbud til brukerne enn før reformen, kanskje tvert i mot. Det er blitt færre polititjenestemenn og responstiden er blitt betydelig lengre. Dette merkes særlig i distriktene rundt om i landet hvor politi ikke er tilgjengelig utenom ordinær kontortid, og i enkelte tilfeller knapt nok innenfor denne.
Erfaringen med ”effektivitetsreformen” er altså ikke god.
Som følge av distriktssammenslåing så får vi større avstand mellom ansvarlig ledelse og befolkningen, som gir dårligere kommunikasjon.
Reformen gir heller ingen gevinst i forhold til antall polititjenestemenn.
”Politi – Norge” består av en rekke små tjenestesteder som er meget sårbare i forhold til arbeidstidsbestemmelser, og reformen tilsier ikke at det tilføres stillinger som minsker denne sårbarheten.
Det er ikke realistisk å bruke en felles nasjonal modell for bemanning av politi.
I ulike deler av distrikts – Norge vil klima og avstander gjøre det vanskelig å samordne tjenesten mellom ulike politistasjoner og lensmannskontorer.
Reformen vil ikke endre på dette.
Vi har i utgangspunktet for få polititjenestemenn sett opp i mot befolkningens krav og forventninger til trygghet og den servicen det forventes at politiet skal yte. En sterk sentralisering uten tilførsel av midler som polititjenestemenn og økonomisk økte rammer så vil vi få en svekkelse av et allerede for dårlig tjenestetilbud.
Politi- og lensmannsetaten må styrkes betraktelig og sentraliseringen må reverseres. Beredskapen må styrkes slik at det minimum er 2 tjenestemenn per 1 000 innbygger. Kystpartiet ønsker å styrke dagens politistruktur slik at hele landet får de polititjenester de har krav på.
Sammenslåing av politidistrikter føyer seg inn i rekken av sentraliseringstiltak som sittende styresmakter over tid har iverksatt.
