Pressemelding
Fiskeridirektoratet -
04.03.2013
Seismikk og fiskeri trenger nye regler for samhandling på sjøen
Fiskeri- og seismikknæringen har endret seg betydelig de siste tiårene, og kommer stadig oftere i konflikt med hverandre. Det haster med å få på plass et rammeverk som setter næringene og myndighetene i stand til å samhandle til samfunnets beste.
Rammeverket for sameksistens mellom de som utøver fiske og de som driver seismisk aktivitet ble etablert for lang tid tilbake da den seismiske aktiviteten var cirka 40 ganger mindre enn i 2012. Aktiviteten har økt mye de siste årene, og denne utviklingen vil fortsette etter hvert som letingen utvides til stadig nye og mer vanskelig tilgjengelige områder på norsk sokkel.
Fiskeri- og seismikknæringen har vært gjennom betydelige endringer knyttet til teknologi, arealbehov og krav til lønnsom drift. På bakgrunn av dette er det stadig oftere interaksjon mellom den seismiske aktiviteten og fiskeriaktiviteten. Dette kommer ikke godt nok fram i offentligheten fordi det ikke finnes et oppdatert regelverk som kan brukes for å belyse situasjonen og finne løsninger.
Tiltakene som er innført de siste fem årene er positive, men berører ikke i tilstrekkelig grad kjernen av problemet. Fiskeridirektoratet mener at det haster med å få på plass et rammeverk som setter næringene og myndighetene i stand til å møte utfordringene på en slik måte at både fiskeri- og seismikkaktivitet kan foregå med minimalt av konflikter og kan utvikle seg i tråd med samfunnets interesser.
Fiskeridirektoratet foreslår følgende:
•Generelt må regelverket forbedres og tilpasses dagens og morgendagens situasjon på norsk sokkel.
•Tillatelses- og meldesystem må endres slik at hensynet til gyting og fiskeri blir vurdert på det stadium i prosessen da den formelle tillatelsen blir utstedt. I dag kommer vi for sent inn i prosessene, noe som fører til at det er vanskelig å ta hensyn til innspill.
•Systemet for å registrere hendelser og avvik er utilstrekkelig, noe som blant annet gir underdokumentasjon fra fiskeriene.
•Det er for stort rom for tolkning av regelverket slik at avvik som registreres ikke blir fulgt opp.
•Organiseringen av og arbeidsforholdene for de fiskerikyndige er ikke god nok.
•De som er ansvarlige for undersøkelsene om bord på seismikkfartøy har ofte ikke god nok kunnskap om norske forhold, som blant annet lover og forskrifter som berører samhandling på havet.
•For begge næringer må den operasjonelle forutsigbarheten i utøvelsen på havet bli bedre.
•Det må utvikles teknologi og metoder for de seismiske undersøkelsene, som har mindre negativ innvirkning på utøvelsen av fiskeriene.
Rammeverket for sameksistens mellom de som utøver fiske og de som driver seismisk aktivitet ble etablert for lang tid tilbake da den seismiske aktiviteten var cirka 40 ganger mindre enn i 2012. Aktiviteten har økt mye de siste årene, og denne utviklingen vil fortsette etter hvert som letingen utvides til stadig nye og mer vanskelig tilgjengelige områder på norsk sokkel.
Fiskeri- og seismikknæringen har vært gjennom betydelige endringer knyttet til teknologi, arealbehov og krav til lønnsom drift. På bakgrunn av dette er det stadig oftere interaksjon mellom den seismiske aktiviteten og fiskeriaktiviteten. Dette kommer ikke godt nok fram i offentligheten fordi det ikke finnes et oppdatert regelverk som kan brukes for å belyse situasjonen og finne løsninger.
Tiltakene som er innført de siste fem årene er positive, men berører ikke i tilstrekkelig grad kjernen av problemet. Fiskeridirektoratet mener at det haster med å få på plass et rammeverk som setter næringene og myndighetene i stand til å møte utfordringene på en slik måte at både fiskeri- og seismikkaktivitet kan foregå med minimalt av konflikter og kan utvikle seg i tråd med samfunnets interesser.
Fiskeridirektoratet foreslår følgende:
•Generelt må regelverket forbedres og tilpasses dagens og morgendagens situasjon på norsk sokkel.
•Tillatelses- og meldesystem må endres slik at hensynet til gyting og fiskeri blir vurdert på det stadium i prosessen da den formelle tillatelsen blir utstedt. I dag kommer vi for sent inn i prosessene, noe som fører til at det er vanskelig å ta hensyn til innspill.
•Systemet for å registrere hendelser og avvik er utilstrekkelig, noe som blant annet gir underdokumentasjon fra fiskeriene.
•Det er for stort rom for tolkning av regelverket slik at avvik som registreres ikke blir fulgt opp.
•Organiseringen av og arbeidsforholdene for de fiskerikyndige er ikke god nok.
•De som er ansvarlige for undersøkelsene om bord på seismikkfartøy har ofte ikke god nok kunnskap om norske forhold, som blant annet lover og forskrifter som berører samhandling på havet.
•For begge næringer må den operasjonelle forutsigbarheten i utøvelsen på havet bli bedre.
•Det må utvikles teknologi og metoder for de seismiske undersøkelsene, som har mindre negativ innvirkning på utøvelsen av fiskeriene.
