Pressemelding
Geir Pollestad, leder av stortingets næringskomité -
23.10.2014
- Senterpartiet er svært kritisk til regjeringens EU-kutt i rompolitikken
egjeringen foreslår i sitt fremlagte statsbudsjett å kutte Norges deltakelse i EUs store jordobservasjonsprogram Copernicus.
- Dette forslaget er nok et eksempel på regjeringens kutt i miljø- og klimapolitikken, i næringspolitikken og i nordområdesatsingen, sier leder av stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp).
Alle partiene på Stortinget støttet i fjor stortingsmelding nr. 32 ”Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte”. I meldingen blir det slått fast at romvirksomhet har stor samfunnsmessig og næringsmessig betydning for Norge.
En enstemmig komité skrev bl.a.: «Komiteen er fornøyd med at regjeringen vil føre en proaktiv politikk for å sikre norske interesser i EUs romprogrammer, og jobbe for å sikre at Copernicus og Galileo får god ytelse over norske interesseområder. Komiteen forventer at det føres en aktiv politikk for å ivareta norske interesser i Galileo og Copernicus.»
Høyre og FrP mente altså at Copernicus måtte satses på - men det var før regjeringspartiene måtte prioritere andre viktige satsingsområder som avgiftskutt på campingvogner og snøskutere.
- Regjeringen sier at den vil satse på næringslivet og føre en vekstfremmende politikk. Copernicus kan gi store industrielle ringvirkninger i Norge, med kontrakter til norsk industri og norske forskningsmiljøer på anslagsvis 1 mrd. Derfor fremstår det som direkte tankeløst når regjeringen nå sier at den ikke prioriterer en slik fremtidsrettet investering, sier Pollestad.
- Allerede har norsk deltakelse i den forberedende fasen av Copernicus ført til kontrakter med norsk industri og norske forskingsinstitutt på mer enn 56 millioner euro. Norsk industri og norske forskingsmiljøer har stolt på den tverrpolitiske enigheten og investert i kunnskap og kompetanse for å ta del i denne utviklingen. Dersom regjeringen mener alvor med sin nærings- og forskningspolitikk, må den gjøre en bedre jobb med å prioritere det som faktisk har betydning for norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer, sier Pollestad.
Om Copernicus:
• Norge er det landet i verden som vil ha størst nytte av Copernicus. Norge må betale mindre enn 3 prosent av kostnadene og har 15 prosent av det arealet som skal dekkes i Europa. Nytteverdien for Norge vil være stor når det gjelder nordområdene, maritim overvåking, grenseovervåking, miljø og ressursforvaltning, klima, regjeringen sin tropiske regnskogsatsing og forsking. Satellittene vil, mer konkret, overvåke og gi ny informasjon om vind, bølger, strøm, havnivå, skipsaktivitet, oljeutslipp, algeoppblomstring, sjøis, snø, isbreer, permafrost, nedsynking, skred, vegetasjon, skog- og arealforvaltning, jordbruk, vannkvalitet, luftforurensing, metan, ozon- og UV-stråling.
• Dette er det største operative programmet for å overvåke det globale miljøet. Det vil være urimelig om Norge som et svært rikt land ikke skulle delta i dette prosjektet.
Norsk deltakelse vil sikre at satellittene faktisk er påslått og innhenter data over norske hav- og landområder.
• Programmet kan gi store industrielle ringvirkninger i Norge. Det er forretningsmuligheter for norsk industri både innenfor leveranser til satellitter, innenfor styring og kontroll av satellittene, innenfor nedhenting av informasjon fra satellittene, og gjennom prosessering og salg av tjenester basert på Copernicus.
• Under sin første Brüsseltur som næringsminister, uttalte Monica Mæland at den norske beliggenheten gjør oss viktige i EUs romprogrammer, som ifølge hennes eget departement har gitt norske selskaper kontrakter for nesten en milliard de siste årene.
- Dette forslaget er nok et eksempel på regjeringens kutt i miljø- og klimapolitikken, i næringspolitikken og i nordområdesatsingen, sier leder av stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp).
Alle partiene på Stortinget støttet i fjor stortingsmelding nr. 32 ”Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte”. I meldingen blir det slått fast at romvirksomhet har stor samfunnsmessig og næringsmessig betydning for Norge.
En enstemmig komité skrev bl.a.: «Komiteen er fornøyd med at regjeringen vil føre en proaktiv politikk for å sikre norske interesser i EUs romprogrammer, og jobbe for å sikre at Copernicus og Galileo får god ytelse over norske interesseområder. Komiteen forventer at det føres en aktiv politikk for å ivareta norske interesser i Galileo og Copernicus.»
Høyre og FrP mente altså at Copernicus måtte satses på - men det var før regjeringspartiene måtte prioritere andre viktige satsingsområder som avgiftskutt på campingvogner og snøskutere.
- Regjeringen sier at den vil satse på næringslivet og føre en vekstfremmende politikk. Copernicus kan gi store industrielle ringvirkninger i Norge, med kontrakter til norsk industri og norske forskningsmiljøer på anslagsvis 1 mrd. Derfor fremstår det som direkte tankeløst når regjeringen nå sier at den ikke prioriterer en slik fremtidsrettet investering, sier Pollestad.
- Allerede har norsk deltakelse i den forberedende fasen av Copernicus ført til kontrakter med norsk industri og norske forskingsinstitutt på mer enn 56 millioner euro. Norsk industri og norske forskingsmiljøer har stolt på den tverrpolitiske enigheten og investert i kunnskap og kompetanse for å ta del i denne utviklingen. Dersom regjeringen mener alvor med sin nærings- og forskningspolitikk, må den gjøre en bedre jobb med å prioritere det som faktisk har betydning for norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer, sier Pollestad.
Om Copernicus:
• Norge er det landet i verden som vil ha størst nytte av Copernicus. Norge må betale mindre enn 3 prosent av kostnadene og har 15 prosent av det arealet som skal dekkes i Europa. Nytteverdien for Norge vil være stor når det gjelder nordområdene, maritim overvåking, grenseovervåking, miljø og ressursforvaltning, klima, regjeringen sin tropiske regnskogsatsing og forsking. Satellittene vil, mer konkret, overvåke og gi ny informasjon om vind, bølger, strøm, havnivå, skipsaktivitet, oljeutslipp, algeoppblomstring, sjøis, snø, isbreer, permafrost, nedsynking, skred, vegetasjon, skog- og arealforvaltning, jordbruk, vannkvalitet, luftforurensing, metan, ozon- og UV-stråling.
• Dette er det største operative programmet for å overvåke det globale miljøet. Det vil være urimelig om Norge som et svært rikt land ikke skulle delta i dette prosjektet.
Norsk deltakelse vil sikre at satellittene faktisk er påslått og innhenter data over norske hav- og landområder.
• Programmet kan gi store industrielle ringvirkninger i Norge. Det er forretningsmuligheter for norsk industri både innenfor leveranser til satellitter, innenfor styring og kontroll av satellittene, innenfor nedhenting av informasjon fra satellittene, og gjennom prosessering og salg av tjenester basert på Copernicus.
• Under sin første Brüsseltur som næringsminister, uttalte Monica Mæland at den norske beliggenheten gjør oss viktige i EUs romprogrammer, som ifølge hennes eget departement har gitt norske selskaper kontrakter for nesten en milliard de siste årene.
