Pressemelding

Senterpartiets Landsmøte mener statskirken er den beste garantien for å videreføre Den norske kirke som en åpen, inkluderende folkekirke, og sikre alle medlemmer et fullverdig og tilgjengelig kirkelig tjenestetilbud over hele landet.

Senterpartiets Landsmøte er i mot en innføring av medlemskontingent der folk tvinges til å ta et økonomisk valg for å være medlem i kirka.

Konstitusjonell kirkeordning
Statskirkeordningen har vist seg robust, men samtidig fleksibel i det å fungere som uttrykk for nasjonens verdiforankring og Den norske kirkes funksjon som et trossamfunn. Senterpartiets Landsmøte mener statskirkeordningen gir en referanse for tradisjon, tilhørighet og identitet for Norge. Vi vil understreke at kirkeordningen skal bidra til økonomisk likebehandling av alle medlemmer i tros- og livssynssamfunn i Norge.

Flere utredninger konkluderer med at statskirkeordningen anses å oppfylle de rettslige krav til tros- og livssynsfrihet. På denne bakgrunn mener Senterpartiets Landsmøte at en grunnlovsfesting av Den norske kirke, jf. Grl. § 2 annet ledd, første setning, fortsatt har en viktig funksjon i dagens samfunn.

Når det gjelder oppdragerplikten nedfelt i Grl. § 2-2, annen setning, fortoner denne bestemmelsen seg å være utdatert og uten betydning for selve kirkeordningen. En grunnlovsfestet oppdragerplikt vil også kunne være i strid med foreldreretten. Senterpartiets Landsmøte mener derfor det er behov for å fjerne denne bestemmelsen.

Ønsker demokratiske reformer
Senterpartiets Landsmøte mener det fortsatt er rom for å utvikle kirkeordningen innenfor rammene av en grunnlovsfestet statskirke. For å sikre nødvendig legitimitet og representativitet for de kirkelige organer vil Senterpartiets Landsmøte:

Vurdere ulike tiltak for å øke valgdeltagelsen ved kirkelige valg, f.eks. lovfesting av felles valgdag for offentlige og kirkelige valg.
Vurdere å innføre en kombinasjon av direkte og indirekte valg til bispedømmeråd.

Senterpartiet Landsmøte mener videre det er aktuelt å omgjøre stillingen som prost fra embetsstilling til tjenestemannsstilling, slik at proster ansettes på lavere kirkelig nivå (bispedømmeråd).

Kongens myndighet i kirkesaker
Det er i de senere år delegert myndighet fra Kongen i statsråd til kirkens egne organer i betydelig grad. Kirkemøtet er i dag gitt myndighet i liturgiske spørsmål, og med opprettelsen av Lærenemda er også lærespørsmål et delegert område. Senterpartiets Landsmøte mener det er naturlig å fornye grunnlovsbestemmelsen i henhold til gjeldende praksis, og på denne måten formelt imøtekommer Kirkens ønske om økt selvstyre i forhold som berører Den norske kirke som trossamfunn.

Utnevning av biskoper
Senterpartiets Landsmøte mener utnevning av biskoper i kirkelig statsråd berører selve kjernen i statskirkeordningen og vil understreke at Kongen (kirkelig statsråd) fortsatt skal utnevne biskoper. Det påhviler Kongen (kirkelig statsråd) et ansvar å ivareta majoriteten av kirkemedlemmenes interesser ved utnevning av biskoper.

Det kan være grunn til å vurdere visse endringer i nominasjonsprossessen, stemmegivningen og prosedyrene for selve utvelgelsen i Kirkelig statsråd, i tråd med de erfaringer som er høstet gjennom de senere års bispeutnevnelser. Dette er viktig for å sikre statskirka som folkekirke.

Folkeavstemning
Spørsmål om en endring av kirkeordning berører både grunnleggende konstitusjonelle forhold og enkeltmenneskets mulighet til religionsutøvelse. Dersom det blir aktuelt å endre hovedprinsippene i dagens statskirkeordning, mener Senterpartiets Landsmøte at spørsmålet forelegges folket i en folkeavstemning før Stortinget fatter endelig vedtak.