Pressemelding
stortingsrepresentant Alf E. Jakobsen (finansfraksjonen AP) -
08.09.2008
SFO vil koste skjorta med Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet ynder å kalle seg et parti for folk flest. På område etter område kan en ved å lese deres programformuleringer, selv med den aller største velvilje, ikke se at de er i nærheten av å leve opp til dette. La meg ta Skolefritidsordningen der de har programformuleringer der de ikke anser SFO for en offentlig oppgave og at foreldre skal finansiere hele ordningen selv.
Gjennom sammenlignbare tall for kommunene (KOSTRA-tall) er det rimelig enkelt å finne ut hva dette vil koste foreldrene dersom Frp-politikken skal gjennomføres. Det vil enkelt og greit koste skjorta dersom dagens offentlige tilskudd skal fjernes. Økningen i foreldrebetalingen i Finnmarkskommunene er i likhet med de aller fleste av landets kommuner dramatisk.
Jeg skal begrense med til å vise eksempler fra 4 små Finnmarkskommuner i Finnmark (regnskapstall for 2007).
I Tana vil foreldrebetalingen øke fra kr 1.089 i gjennomsnitt per barn per år til kr 10.130 (økning 829,9%), i Nesseby vil foreldrebetalingen øke fra kr 4.000 til kr 27.846 (økning 596,2%) og i Loppa vil foreldrebetalingen øke fra kr 9.056 til kr 51.944 (økning 473,6%).
Ser en tilsvarende på et par av de større kommunene i Finnmark, vil foreldrebetalingen i Vadsø gå opp fra kr 13.351 til kr 31.719 (økning på 137,6%). I Hammerfest vil det foreldrene skal betale gå opp fra kr 13.051 til kr 29.732 (økning på 127%).
I sine programformuleringer sier Frp veldig klart at de ikke anser skolefritidsordningen som en oppgave for skolen. I FRP,s verden skal det være foreldreorganiserte ordninger eller drift i samarbeid med lag og organisasjoner der foreldrene skal betale hele kostnaden med ordningen. Her viser Fremskrittspartiet sitt sanne ansikt og gravser rett i lommeboka til barneforeldre.
Gode fellesskapsordninger der det offentlige både driver og dekker hoveddelen av utgiftene er med på å sikre at tilbudet eksisterer i ulike deler av landet og ikke minst sikrer at foreldre har råd til å benytte tilbudet.
Personlig mener jeg bestemt ordninger drevet i en tett sameksistens med skolene er den eneste muligheten de aller fleste steder. Gjennom dette kan en organisere rasjonelle driftsordninger i byggene, samordne gode uteområder for lek og utfoldelse og også få til gode skyssordninger der det eksempelvis i distriktene er behov for dette.
Gjennom sammenlignbare tall for kommunene (KOSTRA-tall) er det rimelig enkelt å finne ut hva dette vil koste foreldrene dersom Frp-politikken skal gjennomføres. Det vil enkelt og greit koste skjorta dersom dagens offentlige tilskudd skal fjernes. Økningen i foreldrebetalingen i Finnmarkskommunene er i likhet med de aller fleste av landets kommuner dramatisk.
Jeg skal begrense med til å vise eksempler fra 4 små Finnmarkskommuner i Finnmark (regnskapstall for 2007).
I Tana vil foreldrebetalingen øke fra kr 1.089 i gjennomsnitt per barn per år til kr 10.130 (økning 829,9%), i Nesseby vil foreldrebetalingen øke fra kr 4.000 til kr 27.846 (økning 596,2%) og i Loppa vil foreldrebetalingen øke fra kr 9.056 til kr 51.944 (økning 473,6%).
Ser en tilsvarende på et par av de større kommunene i Finnmark, vil foreldrebetalingen i Vadsø gå opp fra kr 13.351 til kr 31.719 (økning på 137,6%). I Hammerfest vil det foreldrene skal betale gå opp fra kr 13.051 til kr 29.732 (økning på 127%).
I sine programformuleringer sier Frp veldig klart at de ikke anser skolefritidsordningen som en oppgave for skolen. I FRP,s verden skal det være foreldreorganiserte ordninger eller drift i samarbeid med lag og organisasjoner der foreldrene skal betale hele kostnaden med ordningen. Her viser Fremskrittspartiet sitt sanne ansikt og gravser rett i lommeboka til barneforeldre.
Gode fellesskapsordninger der det offentlige både driver og dekker hoveddelen av utgiftene er med på å sikre at tilbudet eksisterer i ulike deler av landet og ikke minst sikrer at foreldre har råd til å benytte tilbudet.
Personlig mener jeg bestemt ordninger drevet i en tett sameksistens med skolene er den eneste muligheten de aller fleste steder. Gjennom dette kan en organisere rasjonelle driftsordninger i byggene, samordne gode uteområder for lek og utfoldelse og også få til gode skyssordninger der det eksempelvis i distriktene er behov for dette.
