Pressemelding
Kystpartiets leder, Kjell Ivar Vestå -
05.08.2008
Siste løgn fra Regjeringen ?
Innbyggerne i Nord-Norge, og faktisk i hele Norgehar all grunn til å være skuffet over Regjeringen. Det er mange som nå spør seg hvorfor de rød – grønne tok regjeringsmakten? De gjør jo ingen ting! De bygger ikke landet. De sanerer landet og de verdier Norge har og står for! Nå har de også gitt opp den store Nord-Norge - satsingen.
Det er ikke bare vi i Kystpartiet som er lei denne Regjeringen. Vi har et bestemt inntrykk av at til og med tidligere arbeiderpartistatsråder som Jan Balstad og Gudmund Hernes er nå luta lei den rød-grønne Regjeringen. Tidligere har den legendariske finansminisiteren Per Kleppe, som under Odvar Nordlis regjering faktisk satset på å bygge Norge, gått ut og nærmest flådd den rød- grønne Regjeringens veisatsing. Nå har også utenriksminister Jonas Gahr Støre kastet korta når det gjelder satsingen på Nord-Norge. Det er ikke bare fiskeri- og kystminister Helga Pedersen som er tatt for bortforklaringer i Regjeringen. Nå er også utenriksministeren på særdeles tynn is. Hans store visjon om å utvikle Nord-Norge var i realiteten tomt prat. Universitetet i Tromsø må som det første universitetet i landet si opp fast ansatte. Det er det første konkrete eksempelet på at floskelen om at ; ” Nordområdene vil være Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer”, som utenriksminister Gahr Støre har sagt utallige ganger, forsvinner som dugg for solen.
Må tilbake til 1952 for å finne satsing!
Det blir hevdet at Regjeringen har skapt store forventninger med sin Nord-Norgesatsing. Mange i Nord-Norge ble stolte og glade når GahrStøre presenterte budskapet, gang etter gang. Selv vi i Kystpartiet ble blamerte for en stakkars stund. Men vi i Kystpartiet visste noe annet. Statsminister Stoltenbergs forrige regjering utarmet Nord-Norge mye mer enn Bondeviks siste regjering. Det tragiske er at Nord-Norge, i 2008 fortsatt er et eventyrland for regjeringer i Norge. Det tragiske er at vi må tilbake til tidligere direktør Reidar Carlsen som i 1952 ble direktør for Utbyggingsfondet for Nord-Norge, for å finne en som virkelig hadde vyer for Nord-Norge. Han stod for satsingen på fiskerinæringen. Nå har den organisasjonen endt opp i Innovasjon Norge, som gir like mye penger til restaurantsatsinger i Oslo som til bedrifter i Nord-Norge.
De rød – grønne lurte folk i Nord - Norge
Kystpartiet ble startet som en reaksjon på Oslopolitikernes flåing og trakassering av Nord- Norge. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV stjal mange av våre valgkamp - saker ved siste stortingsvalg. Mange trodde på politikerne fra disse partiene. Resultatet ser vi alle. Det vil si, man må nesten være både blind og døv, hvis man ikke innser at Regjeringen i Oslo vil ha storutbygging av olje og gass i verdens beste oppvekstområde for torsk utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Man må være både blind og døv hvis man ikke innser at Regjeringen vil la vraka ligge langs kysten. Man må være både blind og døv hvis man ikke innser at politikerne som ble sendt til Stortinget fra Nord – Norge, er blitt oslopolitikere, som for lengst har lagt bak seg distriktet de er innvalgt fra.
Bergens Tidende støtter Nord- Norge
Til og med Bergens Tidende, som man ikke kan anklage for å være Nord-Norges - patrioter skriver følgende på lederplass denne uken;
REGJERINGEN HAR RETT I at nordområdene har fått økt betydning. Utvinning av olje og gass er den mest åpenbare økonomiske nyvinningen. Nærheten til Russland og til russiske ressurser åpner for store muligheter. Skipstrafikken utenfor Nord-Norge er sterkt økende, og kan få helt nye dimensjoner dersom klimautviklingen gjør det mulig å etablere sikre leier gjennom Nordøstpassasjen, mellom Europa og Asia.
Hele landet kan høste store fordeler av en økt satsing på nordområdene. Men utenskjærsaktivitetene i Barentshavet har allerede vist at en stor del av gevinsten blir høstet av sørnorske, ikke minst vestlandske, virksomheter. Den økende ressursnasjonalismen i Russland kan også redusere den forventede gevinsten for norsk deltagelse i ressurshøstingen på russisk side.
Hvilke forventninger er det så nordnorske innbyggere realistisk kan ha til den norske stat?
For det første må de ha rett til å forlange at staten forankrer de store ordene i et politisk og administrativt apparat. Statsforvaltningen er ikke vant til å tenke, enn si handle, såpass utradisjonelt, så u-oslosk, som nordområdestrategien skulle tilsi. For det andre må folk i Nord-Norge og distriktene forlange en ny fordeling av oljeformuen. De landsdelene som bidrar med ressursene, må tilgodeses med ekstramidler til en infrastruktur som gir utviklingsmuligheter utover oljealderen.
Det er tankerekker Kystpartiet kan stille seg helt og fullt bak.
Det er ikke bare vi i Kystpartiet som er lei denne Regjeringen. Vi har et bestemt inntrykk av at til og med tidligere arbeiderpartistatsråder som Jan Balstad og Gudmund Hernes er nå luta lei den rød-grønne Regjeringen. Tidligere har den legendariske finansminisiteren Per Kleppe, som under Odvar Nordlis regjering faktisk satset på å bygge Norge, gått ut og nærmest flådd den rød- grønne Regjeringens veisatsing. Nå har også utenriksminister Jonas Gahr Støre kastet korta når det gjelder satsingen på Nord-Norge. Det er ikke bare fiskeri- og kystminister Helga Pedersen som er tatt for bortforklaringer i Regjeringen. Nå er også utenriksministeren på særdeles tynn is. Hans store visjon om å utvikle Nord-Norge var i realiteten tomt prat. Universitetet i Tromsø må som det første universitetet i landet si opp fast ansatte. Det er det første konkrete eksempelet på at floskelen om at ; ” Nordområdene vil være Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer”, som utenriksminister Gahr Støre har sagt utallige ganger, forsvinner som dugg for solen.
Må tilbake til 1952 for å finne satsing!
Det blir hevdet at Regjeringen har skapt store forventninger med sin Nord-Norgesatsing. Mange i Nord-Norge ble stolte og glade når GahrStøre presenterte budskapet, gang etter gang. Selv vi i Kystpartiet ble blamerte for en stakkars stund. Men vi i Kystpartiet visste noe annet. Statsminister Stoltenbergs forrige regjering utarmet Nord-Norge mye mer enn Bondeviks siste regjering. Det tragiske er at Nord-Norge, i 2008 fortsatt er et eventyrland for regjeringer i Norge. Det tragiske er at vi må tilbake til tidligere direktør Reidar Carlsen som i 1952 ble direktør for Utbyggingsfondet for Nord-Norge, for å finne en som virkelig hadde vyer for Nord-Norge. Han stod for satsingen på fiskerinæringen. Nå har den organisasjonen endt opp i Innovasjon Norge, som gir like mye penger til restaurantsatsinger i Oslo som til bedrifter i Nord-Norge.
De rød – grønne lurte folk i Nord - Norge
Kystpartiet ble startet som en reaksjon på Oslopolitikernes flåing og trakassering av Nord- Norge. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV stjal mange av våre valgkamp - saker ved siste stortingsvalg. Mange trodde på politikerne fra disse partiene. Resultatet ser vi alle. Det vil si, man må nesten være både blind og døv, hvis man ikke innser at Regjeringen i Oslo vil ha storutbygging av olje og gass i verdens beste oppvekstområde for torsk utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Man må være både blind og døv hvis man ikke innser at Regjeringen vil la vraka ligge langs kysten. Man må være både blind og døv hvis man ikke innser at politikerne som ble sendt til Stortinget fra Nord – Norge, er blitt oslopolitikere, som for lengst har lagt bak seg distriktet de er innvalgt fra.
Bergens Tidende støtter Nord- Norge
Til og med Bergens Tidende, som man ikke kan anklage for å være Nord-Norges - patrioter skriver følgende på lederplass denne uken;
REGJERINGEN HAR RETT I at nordområdene har fått økt betydning. Utvinning av olje og gass er den mest åpenbare økonomiske nyvinningen. Nærheten til Russland og til russiske ressurser åpner for store muligheter. Skipstrafikken utenfor Nord-Norge er sterkt økende, og kan få helt nye dimensjoner dersom klimautviklingen gjør det mulig å etablere sikre leier gjennom Nordøstpassasjen, mellom Europa og Asia.
Hele landet kan høste store fordeler av en økt satsing på nordområdene. Men utenskjærsaktivitetene i Barentshavet har allerede vist at en stor del av gevinsten blir høstet av sørnorske, ikke minst vestlandske, virksomheter. Den økende ressursnasjonalismen i Russland kan også redusere den forventede gevinsten for norsk deltagelse i ressurshøstingen på russisk side.
Hvilke forventninger er det så nordnorske innbyggere realistisk kan ha til den norske stat?
For det første må de ha rett til å forlange at staten forankrer de store ordene i et politisk og administrativt apparat. Statsforvaltningen er ikke vant til å tenke, enn si handle, såpass utradisjonelt, så u-oslosk, som nordområdestrategien skulle tilsi. For det andre må folk i Nord-Norge og distriktene forlange en ny fordeling av oljeformuen. De landsdelene som bidrar med ressursene, må tilgodeses med ekstramidler til en infrastruktur som gir utviklingsmuligheter utover oljealderen.
Det er tankerekker Kystpartiet kan stille seg helt og fullt bak.
