Pressemelding
En bedre skole med SP -
31.07.2009
Siv Sætran Senterungdommen
Senterpartiet er det eneste partiet i regjeringa som ikke ønsker en heldagskole velkommen. Vi vil prioritere flere lærere, heve kvalitet og innholdet i dagens skole, i stedet for å utvide timetallet til en heldagskole. SFO bør være et frivillig fritidstilbud, men som skal få hevet kvaliteten med bla. flere faglærte enn i dag og økt samarbeid med idrettslag, andre lokale organisasjoner og kulturskolen.
Derfor er viktig at Senterpartiet oppnår et godt resultat ved høstens stortingsvalg. Det vil koste å innføre ein heldagsskole. Flere lærere vil og koste mye. Jeg trur ikke SV og Ap vil finne rom til å gjøre begge deler. Når det kommer til stykket, vil en nok innse at det nå er mest viktig å øke lærertettheten. Ser en på andre land som gjør det godt på undersøkelser, f. eks Finland, har ikke de en heldagsskole. Det faglige argumentet for å utvide skoledagen er dermed ikke til stede.
I opposisjonen er de fleste partiene mot heldagskolen. Men disse partiene ønsker en annen skole enn de rødgrønne. De synes det er greit med en stor økning i tallet på privatskoler.
Offentliggjøring av elevtester og nasjonale prøver, konkurranse mellom skoler, elever og lærere og premiering av de som oppnår gode resultater for å nevne noe. Dette er grep opposisjonspartiene tror man driver fram kunnskap og kvalitet i skolen med.
Den norske skole har fått nye, omfattende og motstridende lærerplaner hvert tiende år siden 1987. Og timeplanene i skolene i dag inneholder en hel rekke ukjente begreper selv for et barn av reform 97. Men endringene i norsk skole går lenger enn nye fagnavn. Endringene er store, den ene reformen har avløst den andre, og man kan tidvis lure på om fokuset har vært der det burde være, nemlig på å skape en optimal læringssituasjon for elevene. Alle elever bør får utfordringer på sitt nivå, bli møtt med krav, føle mestring og lære. Skolen er til for elevene, ikke for reformkåte politikere.
Jeg har tidligere nevnt den finske skolen, elevene her oppnår de suverent beste resultatene på undersøkelser i Europa. Skolen disse elevene går på, er svært lik den skolen deres foreldre gikk i. Læreren har stor autoritet både i og utenfor klasserommet, læreplanene er justert gradvis, fokus er på tradisjonell læring, samspillet mellom elev og lærer er det viktigste. Heller ikke lærerutdanningen har gjennomgått store endringer. Det er en ettertraktet utdanning, kun hver tiende søker kommer inn og i løpet av det femårige masterstudiet må alle velge en faglig fordyping. Kanskje har vi noe mer å lære herifra?
Senterpartiet mener læreren er den desidert viktigste faktoren for å heve kvaliteten og løse utfordringene i norsk skole. Og det er derfor rett å ha fokus på rekruttering til og kvaliteten på lærerutdanninga.
Man skal heller aldri lure seg til å tro at elevenes digitale ferdigheter i dag skal løse skolens formidlingsproblemer i tiden fremover. Senterpartiet mener det er det personlige samspillet mellom eleven og læreren som avgjør kvaliteten på undervisningen.
Senterpartiet vil at man må fullføre kunnskapsløftet før nye reformer. Lærertetthet, klasserom, skolemiljø og lærerutdanning er viktigere enn heldags skole. Elevene får en bedre skoledag, med senterpartiet i regjering. I denne regjeringsperioden har man etter hvert klart å skape en bedre skolehverdag for elevene men man skal være ydmyk å innrømme at man på langt nær er i mål. Det er derfor viktig for skolen at man ikke får et regjeringskifte i september.
Derfor er viktig at Senterpartiet oppnår et godt resultat ved høstens stortingsvalg. Det vil koste å innføre ein heldagsskole. Flere lærere vil og koste mye. Jeg trur ikke SV og Ap vil finne rom til å gjøre begge deler. Når det kommer til stykket, vil en nok innse at det nå er mest viktig å øke lærertettheten. Ser en på andre land som gjør det godt på undersøkelser, f. eks Finland, har ikke de en heldagsskole. Det faglige argumentet for å utvide skoledagen er dermed ikke til stede.
I opposisjonen er de fleste partiene mot heldagskolen. Men disse partiene ønsker en annen skole enn de rødgrønne. De synes det er greit med en stor økning i tallet på privatskoler.
Offentliggjøring av elevtester og nasjonale prøver, konkurranse mellom skoler, elever og lærere og premiering av de som oppnår gode resultater for å nevne noe. Dette er grep opposisjonspartiene tror man driver fram kunnskap og kvalitet i skolen med.
Den norske skole har fått nye, omfattende og motstridende lærerplaner hvert tiende år siden 1987. Og timeplanene i skolene i dag inneholder en hel rekke ukjente begreper selv for et barn av reform 97. Men endringene i norsk skole går lenger enn nye fagnavn. Endringene er store, den ene reformen har avløst den andre, og man kan tidvis lure på om fokuset har vært der det burde være, nemlig på å skape en optimal læringssituasjon for elevene. Alle elever bør får utfordringer på sitt nivå, bli møtt med krav, føle mestring og lære. Skolen er til for elevene, ikke for reformkåte politikere.
Jeg har tidligere nevnt den finske skolen, elevene her oppnår de suverent beste resultatene på undersøkelser i Europa. Skolen disse elevene går på, er svært lik den skolen deres foreldre gikk i. Læreren har stor autoritet både i og utenfor klasserommet, læreplanene er justert gradvis, fokus er på tradisjonell læring, samspillet mellom elev og lærer er det viktigste. Heller ikke lærerutdanningen har gjennomgått store endringer. Det er en ettertraktet utdanning, kun hver tiende søker kommer inn og i løpet av det femårige masterstudiet må alle velge en faglig fordyping. Kanskje har vi noe mer å lære herifra?
Senterpartiet mener læreren er den desidert viktigste faktoren for å heve kvaliteten og løse utfordringene i norsk skole. Og det er derfor rett å ha fokus på rekruttering til og kvaliteten på lærerutdanninga.
Man skal heller aldri lure seg til å tro at elevenes digitale ferdigheter i dag skal løse skolens formidlingsproblemer i tiden fremover. Senterpartiet mener det er det personlige samspillet mellom eleven og læreren som avgjør kvaliteten på undervisningen.
Senterpartiet vil at man må fullføre kunnskapsløftet før nye reformer. Lærertetthet, klasserom, skolemiljø og lærerutdanning er viktigere enn heldags skole. Elevene får en bedre skoledag, med senterpartiet i regjering. I denne regjeringsperioden har man etter hvert klart å skape en bedre skolehverdag for elevene men man skal være ydmyk å innrømme at man på langt nær er i mål. Det er derfor viktig for skolen at man ikke får et regjeringskifte i september.
