Pressemelding
stortingsrepresentant Steinar Gullvåg (A) -
25.04.2007
Sjirinovskij i nordområdene
Stortingets næringskomité har nylig besøkt Moskva der vi møtte representanter for norsk næringsliv og russiske myndigheter i drøftinger om nordområdepolitikken. Et ikke helt planlagt møte skulle vise oss at ledende russiske politikere faktisk også har oppmerksomheten rettet mot nord, selv om deres nærings- og energipolitiske interesser nok også drives i andre retninger. Russisk nordområdepolitikk dreier seg nemlig først og fremst om fisk og fiskeressurser.
På vei ut fra den russiske dumaen dukket det opp en person vi dro kjensel på, nemlig den russiske ultranasjonalisten Vladimir Sjirinovskij som leder Det liberaldemokratiske partiet i Russland, altså en av de fire store partigruppene i dumaen.
Da Sjirinovskij fikk rede på at det befant seg en gruppe norske parlamentarikere i umiddelbar nærhet, stupte han rett inn i en diskusjon om kontrollen av fiskeressursene i Barentshavet. Sjirinovskij var overraskende godt orientert. Og hva mer: Han roste det norske kontrollregimet. Det gjorde han derimot ikke i oktober i fjor, da den russiske tråleren ”Elektron” ble forsøk oppbrakt av den norske kystvakten og stakk av gårde med to norske inspektører om bord. Da var samme Sjirinovskij blant dem som sto utenfor den norske ambassaden i Moskva og protesterte mot krenkelser av russisk suverenitet.
Når jeg nevner denne historien, er det fordi fordelingen av, og kontrollen med fiskeressursene i Barentshavet er en vesentlig del av norsk nordområdepolitikk og dermed også sikkerhetspolitikk. Samtidig med Næringskomiteens besøk i Moskva satt representanter for norske fiskerimyndigheter i møte med sine russiske samarbeidspartnere for å drøfte størrelsen på svartfisket og metodene for slike beregninger.
Skritt for skritt utvides vårt fiskerisamarbeid med russerne – et samarbeid som på dette og alle andre områder må bygge på tillit, gjensidig respekt og forståelse. Den beste forsvars- og sikkerhetspolitiske innsatsen vi kan gjøre i nord, og som betyr langt mer enn noe militært nærvær, er å styrke våre økonomiske forbindelser med Russland og det folkelige samarbeidet over grensen i nord.
I en uttalelse fra Arbeiderpartiets nylig avholdte landsmøte vises det til at det regionale samarbeidet mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland er et tyngdepunkt i vår nordområdepolitikk og at folk-til-folk-samarbeidet bidrar til å utvikle en åpen grenseregion. Derfor bør vi:
- gjøre det lettere å krysse grensen i Storskog.
- utvide kapasiteten ved generalkonsulatet i Murmansk
- etablere eget UDI-kontor i Kirkenes, for å lette inngangen til Norge.
Med den vekst i sysselsetting og verdiskapning vi forhåpentligvis vil få i nord, vil vi komme til å trenge arbeidskraft. Og da er det nærliggende å kaste blikket østover.
Årlig passerer over 100 000 personer grensen i Storskog. Det vil bare vokse. Fortsatt kreves det visum for reiser mellom Russland og Norge. Visumplikten er i seg selv et hinder for bedre forbindelser. Jeg forstår at Schengen-landene og Russland i prinsippet er enige om visumfrihet, men at det vil ta tid. I mellomtida bør vi gjøre det enklest mulig for ”folk flest” å passere grensen mellom våre to land.
På vei ut fra den russiske dumaen dukket det opp en person vi dro kjensel på, nemlig den russiske ultranasjonalisten Vladimir Sjirinovskij som leder Det liberaldemokratiske partiet i Russland, altså en av de fire store partigruppene i dumaen.
Da Sjirinovskij fikk rede på at det befant seg en gruppe norske parlamentarikere i umiddelbar nærhet, stupte han rett inn i en diskusjon om kontrollen av fiskeressursene i Barentshavet. Sjirinovskij var overraskende godt orientert. Og hva mer: Han roste det norske kontrollregimet. Det gjorde han derimot ikke i oktober i fjor, da den russiske tråleren ”Elektron” ble forsøk oppbrakt av den norske kystvakten og stakk av gårde med to norske inspektører om bord. Da var samme Sjirinovskij blant dem som sto utenfor den norske ambassaden i Moskva og protesterte mot krenkelser av russisk suverenitet.
Når jeg nevner denne historien, er det fordi fordelingen av, og kontrollen med fiskeressursene i Barentshavet er en vesentlig del av norsk nordområdepolitikk og dermed også sikkerhetspolitikk. Samtidig med Næringskomiteens besøk i Moskva satt representanter for norske fiskerimyndigheter i møte med sine russiske samarbeidspartnere for å drøfte størrelsen på svartfisket og metodene for slike beregninger.
Skritt for skritt utvides vårt fiskerisamarbeid med russerne – et samarbeid som på dette og alle andre områder må bygge på tillit, gjensidig respekt og forståelse. Den beste forsvars- og sikkerhetspolitiske innsatsen vi kan gjøre i nord, og som betyr langt mer enn noe militært nærvær, er å styrke våre økonomiske forbindelser med Russland og det folkelige samarbeidet over grensen i nord.
I en uttalelse fra Arbeiderpartiets nylig avholdte landsmøte vises det til at det regionale samarbeidet mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland er et tyngdepunkt i vår nordområdepolitikk og at folk-til-folk-samarbeidet bidrar til å utvikle en åpen grenseregion. Derfor bør vi:
- gjøre det lettere å krysse grensen i Storskog.
- utvide kapasiteten ved generalkonsulatet i Murmansk
- etablere eget UDI-kontor i Kirkenes, for å lette inngangen til Norge.
Med den vekst i sysselsetting og verdiskapning vi forhåpentligvis vil få i nord, vil vi komme til å trenge arbeidskraft. Og da er det nærliggende å kaste blikket østover.
Årlig passerer over 100 000 personer grensen i Storskog. Det vil bare vokse. Fortsatt kreves det visum for reiser mellom Russland og Norge. Visumplikten er i seg selv et hinder for bedre forbindelser. Jeg forstår at Schengen-landene og Russland i prinsippet er enige om visumfrihet, men at det vil ta tid. I mellomtida bør vi gjøre det enklest mulig for ”folk flest” å passere grensen mellom våre to land.
