Pressemelding

- Statsbudsjettet for 2017 viser at omstillingen fra en oljetung økonomi er krevende. Sjømatnæringen skaffer allerede store eksportinntekter til landet og har potensial for langt flere arbeidsplasser og verdiskaping dersom bedriftene får anledning til videreutvikling, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Da finansminister Siv Jensen presenterte forslaget til statsbudsjett i Stortinget i dag, la hun vekt på viktigheten av nye næringer. 

- Sjømatnæringen er basert på landets eldste og også nyeste og mest lovende eksportprodukter - torsk, sild og laks. I tillegg ser vi at leverandørbedriftene nå eksporterer både kunnskap og verdensledende teknologi. Dette er en næring som ikke ber om penger på statsbudsjettet, men i praksis er en viktig del av løsningen både for å skape arbeidsplasser, inntekter og et skifte mot et mer grønt næringsliv, både her hjemme i Norge og ute i verden, sier Ystmark.

En del av løsningen
Staten bruker store beløp for å utvikle nye næringer og øke sysselsettingen. Samtidig setter sjømatnæringen nye eksportrekorder, basert på fornybare ressurser og en dokumentert klimavennlig produksjon.

- Det er viktigere enn noen gang å legge til rette for utvikling i næringene som faktisk går godt. Sjømatnæringen er en del av løsningen både for å skaffe økte eksportinntekter til landet, og for å lykkes med et grønt skifte. Aller viktigst er det at fiskeri- og havbruksbedriftene får styrket konkurransekraft gjennom gode rammevilkår og derigjennom realisert sitt potensial som klimavennlig matprodusent, understreker Ystmark.

Dette forutsetter fortsatt stramme offentlige budsjetter og en politikk som ikke styrker kronekursen vesentlig. Staten bør også være varsom med å øke kostnadene for næringen ved å lempe nye og økte gebyrer over på bedriftene, slik statsbudsjettet legger opp til.

Gode transportløsninger
- Statsbudsjettet varsler mer penger til samferdselstiltak, og for sjømatnæringen er gode transportløsninger svært viktig. Regjeringen har forstått alvoret, og det er viktig at dette følges opp. Økt matproduksjon vil kreve mer satsning på bane, båttransport og havner, understreker Ystmark.

Et godt eksempel er bevilgningen til Ofotbanen, en satsning sjømatnæringen har pekt på mange ganger. Ystmark sier dette viser at man har fått fram budskapet om at kapasiteten må tilpasses behovet for både godstransport og persontrafikk.

- Som en stor sjømatnasjon kan vi bidra til samlede lavere utslipp gjennom å legge til rette for økt sjømattilførsel til markedene. Fiskeri og havbruk er en del av svaret på den grønne økonomiske veksten som alle snakker om. Det ligger svært mye klimapolitikk i et ernæringsriktig kosthold med mer sjømat, sier Geir Ove Ystmark.