Pressemelding

Sjømatmeldinga skulle gi rammer for økt lønnsomhet og verdiskapning i fiskeindustrien på land. Slik den nå framstår vil den føre til det stikk motsatte. Det viktigste for fiskeindustrien er å få tilstrekkelig og stabil råstoff tilgang av fersk fisk, fordelt over hele året dersom vi skal få økt lønnsomhet, stabile arbeidsplasser, økt verdiskapning, økt bearbeiding og beholde en levende kyst.
Meldinga inneholder også forslag som vil gi fiskeindustrien bedre rammer, men disse overskygges av de forslag som innbefatter flåteleddet. Totalt sett vil dette ikke gi bedre lønnsomhet og flere bærekraftige arbeidsplasser innenfor fiskeindustrien på land.
Fjerning av bearbeidingsplikten og aktivitetsplikten for trålerne, regionalisering av leveringsforpliktelsene samt mer strukturering vil medføre færre og større fiskefartøy. Dette vil i gi mindre fersk råstoff til fiskeindustrien og svekke lønnsomheta, og føre til færre fiskeindustrianlegg, Når fiskeriministeren i tillegg har gitt flere trålere tillatelse til å drive ombordproduksjon, vil dette bety at fiskeindustriarbeidsplasser flyttes fra land til sjø.
Samlet sett vil alt dette medføre til at det blir vanskelig å få nok råstoff for å opprettholde en bærekraftig fiskeindustri i flere mindre kystsamfunn i fremtiden.

Kystpartiet mener trålerkvotene med leveringsforpliktelser skal innskjerpes og leveres fersk til kommunene de opprinnelig var tildelt. Disse skulle sikre at kysten av Nord-Norge får det nødvendige råstoff for å sikre bosetting og lønnsomhet.
Dette er et krav som flertallet av befolkningen i Nord-Norge står bak, også på tvers av politisk partitilhørighet.
Men dette synet deler ikke de som sitter sentralt i regjeringspartiene Høyre og FRP.
Fiskeriminister Per Sandberg og Høyres Frank B. Jensen (Sjømatmeldingens saksordfører) er begge sentral i å legge premissene for Sjømatmeldinga.
Så langt er deres signaler negative og dessverre ser det ut til at de også vil svikte befolkningen i sin landsdel til fordel for sterke kapitalinteresser og deres lobbyister, som ønsker å privatisere våre felles fiskeressurser. Arbeiderpartiet som nok mange forventer skulle komme på banen og forsvare Nord-Norges interesser er nærmest fraværende i debatten. Det er også uforståelig at AP i Finnmark foreslår opphevelse av forbud mot å selge båt med kvoter ut av fylket. Hvis argumentet var at boplikten på ett år ga muligheter for å omgå forbudet, burde boplikten settes til 15 år. Dette vil føre til ytterligere salg av kvoter og på sikt også innbefatte trålerkvotene.

Kystpartiet. mener nå at tiden er kommet til å få et endelig oppgjør i samband med trålerens
Leveringsforpliktelser. I den sammenheng må staten ta sitt ansvar og ikke overlate dette til rederne og fiskeindustrien for selv å ordne opp i.
Kystpartiet foreslår at trålekvotene fordeles mellom kommunene de var tildelt og rederiene med 50 % til hver. I tillegg må staten gi 25 % tillegg til kommunene, så hver kommune får et kvotegrunnlag på 75 % av trålkvoten. Kvotene utlyses for 10 år av gangen, med levering av fersk fisk til fiskeindustrien i kommunene de er forpliktet å levere til.
Kystpartiet vil sammen med kystbefolkningen i våre nordligste fylker kjempe videre. Vi vil aldri akseptere at våre fiskeressurser og samfunnskvoter (trålkvoter), som skal danne grunnlaget for fremtidige generasjoner velferd forsvinner ut av fylkene de opprinnelig ble tildelt, og på sikt også ut av landsdelen.

Kystpartiets felles fylkesårsmøte for lagene i Troms og Finnmark.