|
– Disse midlene gir oss mulighet til å forske på sammenhenger mellom samfunnsrespons, konsekvenser og samfunnssikkerhet over tid etter terrorangrep. Forhåpentlig kan kunnskapen vi fremstiller avhjelpe myndighetenes arbeid med å styrke kunnskapsbasert beredskap og respons ved kommende katastrofer, sier Cecilie Daae, direktør ved NKVTS.
Mange fornærmede og lite kunnskap om konsekvenser
To menn ble drept, ni personer skutt og ytterligere 25 ble fysisk skadd i kaoset som utspilte seg om kvelden den 25. juni for snart to år siden. Totalt 264 personer regnes som fornærmede i straffesaken der gjerningsmannen er tiltalt for grov terror. Justisministeren sier vi vet for lite om de langvarige konsekvensene angrepet har fått for ofrene og gir NKVTS og Støttegruppen etter 25. juni-terroren fire millioner kroner til et forskningsprosjekt på dem som er berørt av angrepet.
– Forskning på tidligere terrorangrep har vist oss at særlig den psykososiale responsen må styrkes og koordineres bedre. Dette for at rammede og berørte skal føle seg trygge, ha tillit til og delta i sosiale fellesskap og arbeidsliv eller utdanning, og at de ikke skal få dårligere helse, sier Daae.
Rammer marginaliserte grupper særlig hardt
Det er velkjent at negative konsekvenser av terror og katastrofer rammer allerede marginaliserte grupper særlig hardt. Samtidig kan disse gruppene ha dårligere tilgang til hjelpetjenester. Etter terrorangrepet den 25. juni ble det ikke etablert et senter for evakuerte og pårørende (EPS). Det kan ha bidratt til at flere rammede ikke har fått tilgang til nødvendig psykososial oppfølging i etterkant.
– Sammen med Støttegruppen skal vi nå finne ut i hvilken grad samfunnets respons har bidratt til å motvirke og redusere negative konsekvenser for rammedes helse og fungering, tillit og trygghet, og samfunnstilknytning og deltagelse, sier Daae.
Stiller samfunnet opp med det som trengs?
Forskerne skal se på hvordan både myndigheters og storsamfunnets respons etter terroren 25. juni, forholdt seg til rammedes opplevelser og reaksjoner. Dekket den de berørtes behov for hjelp? Hvordan bidro responsen til de berørtes tillit til myndigheter og tjenestene? Hvordan har de berørtes tilknytning til samfunnet utviklet seg over tid? Svar på disse spørsmålene kan gi grunnlag for fremtidig tilpasning av tiltak på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
Utover dette er målsettingen med forskningsprosjektet å bidra med kunnskap for å styrke fremtidig beredskap og respons innenfor et bredere samfunnssikkerhetsperspektiv.
|
