|
‒ Friskmeldingen av Skibotnelva, Signaldalelva og Kitdalselva i Troms og Finnmark er en viktig seier i kampen for å bevare villaksen i norske elver. Gyrodactylus salaris er en innført fremmed art som kan utrydde hele bestander av villaks i smittede elver, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Mattilsynet friskmeldte 23. november Skibotnregionen i Troms og Finnmark for Gyrodactylus salaris, etter at de siste prøvene viser at lakseyngelen i elvene er fri for lakseparasitten.
Laksen tatt vare på i genbank
Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Skibotnelva i 1979, og spredte seg senere til Signaldalelva og Kitdalselva. I perioden 1988 til 2016 ble det gjennomført tre rotenonbehandlinger av Skibotnregionen. Takket være at de opprinnelige bestandene av villaks og sjørøye har blitt tatt vare på i Miljødirektoratets genbanker, har man kunnet sette de ut igjen i elvene i årene etter rotenonbehandlingene.
– Laksebestandene i elvene var så godt som utryddet i naturen. Vassdragene har nå fått tilbake laks og sjørøye som er avkom etter fisk fra de opprinnelige bestandene, og som derfor er tilpasset de lokale forholdene, sier miljødirektør Ellen Hambro.
– Utfordrende å behandle
Friskmeldingen er resultat av et omfattende arbeid med å bekjempe parasitten, og bringe opprinnelige laksestammer tilbake til elvene. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har på oppdrag fra Miljødirektoratet hatt ansvaret for å sørge for å bekjempe parasitten, bevare og reetablere fiskebestandene. Mattilsynet har ansvaret for overvåkning og smittereduserende tiltak, og Veterinærinstituttet har utført det praktiske arbeidet.
‒Vassdragene i Skibotnregionen har vært utfordrende å behandle. Disse har lange og vanskelig tilgjengelige elvestrekninger, og innsig av grunnvann som tynnet ut rotenon og vanskeliggjorde behandlingen, særlig de første årene før nye metoder ble tatt i bruk. I tillegg var det en utbredt forekomst av sjørøye, som er bærer av parasitten, og som gjorde at det ble større sannsynlighet for at én infisert fisk kunne lure seg unna. Gleden over å lykkes er derfor ekstra stor, forteller Pål Adolfsen ved Veterinærinstituttet, som har vært prosjektleder for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen.
Han mener at omfattende kartlegging av smitteutbredelse og behandlingsområdet, kombinert med tilpassede behandlingsstrategier samt innsats fra lokale, er viktige suksessfaktorer.
‒ Friskmeldingen av Skibotnelva, Signaldalelva og Kitdalselva er en milepæl for villaksen, lokalbefolkningen og alle oss andre. Vi vil rette en takk til alle som har vært med å bekjempe parasitten i disse vassdragene, og spesielt de lokale frivillige aktørene, sier miljødirektør Lisa Bjørnsdatter Helgason hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Alles ansvar å hindre spredning
Selv om friskmeldingen av Skibotnregionen er en viktig og gledelig milepæl, er Mattilsynet fortsatt bekymret for smitte fra vassdrag i våre naboland. Parasitten kan overleve flere dager i fuktige omgivelser og spres med fisk, fiskeutstyr, kanoer og vann fra smittede vassdrag og anlegg. Det er også forbudt å flytte fisk mellom alle elver og vann, og mellom forskjellige deler av samme vassdrag.
‒ Det er viktig at alle som ferdes i området hjelper til, slik at vi unngår ny smitte i vassdraget. Fiske- og annet vannsportutstyr som brukes i forskjellige vassdrag må enten tørkes eller desinfiseres. Vask og sløy fisken der du fikk den, og bare slå ut vann i samme vassdrag som du hentet det, sier Geir Arne Ystmark, regiondirektør i Mattilsynet.
Vurderer åpning av fisket
Signaldalelva og Skibotnelva har tradisjonelt vært gode lakseelver. Mange er spente på når de blir åpnet for vanlig fiske igjen.
‒ Vi vet at reetableringen av bestandene er godt i rute, men vi kan ikke si noe sikkert om fisket før vi vet om det er et høstbart overskudd. Vi vil gjøre en faglig vurdering når vi får resultatene fra overvåking og gytefisktellinger til neste år, sier Hambro.
Fakta Gyrodactylus salaris:
- Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en ca. 0,5 mm stor parasitt som angriper lakseyngel i ferskvann.
- Gyrodactylus salaris er introdusert til Norge gjennom innførsel av fremmed laks og regnbueørret minst fire ganger.
- Parasitten er den største menneskeskapte trusselfaktoren mot norske laksebestander. Bekjempelse av parasitten har derfor høy prioritet. Utryddelse av parasitten medfører også at risikoen for smittespredning til nye områder reduseres.
- Gyrodactylus salaris har ført til årlige inntektstap i størrelsesorden 200-250 millioner kroner, som fram til i dag har kostet Norge tre til fire milliarder kroner.
- I Norge har G. salaris vært påvist i totalt 51 vassdrag fordelt på 17 smitteregioner. Utryddingstiltak mot parasitten har i betydelig grad redusert utbredelsen. I dag er 42 vassdrag friskmeldt, ett vassdrag venter på friskmelding etter behandling og 8 vassdrag gjenstår som infiserte - fire i Drivaregionen og fire i Drammensregionen.
Kontaktpersoner:
Miljødirektoratet svarer på spørsmål om bekjempelse av G. salaris og
bevaring/reetablering av fiskebestandene på nasjonalt nivå.
Jarle Steinkjer 934 54 295 og Heidi Hansen 416 29 333
Mattilsynet svarer på spørsmål om overvåking og smittereduserende tiltak.
tlf. 22 40 00 00
Statsforvalteren i Troms og Finnmark svarer på betydningen av friskmelding av Skibotnregionen lokalt og regionalt. Lisa Bjørnsdatter Helgason, tlf 41608772
Veterinærinstituttet svarer på spørsmål om det praktiske arbeidet med bevaring/reetablering og bekjempelse i Skibotnregionen.
Bekjempelse, Pål Adolfsen 958 65 244 og bevaring/reetablering, Svein Aune 996 15 210.
|
