Pressemelding
leder i Utdanningsforbundet Finnmark Ørjan Vevle -
13.12.2007
Skolen er budsjettaperen i Finnmark
Få av fylkets ordførere og rådmenn vil satse på skolen i kommunebudsjettene for 2008. Hele 58 prosent mener at antall lærerstillinger vil reduseres i Finnmark. – Hele 38,5 % mener budsjettbehandlingen vil føre til en klar reduksjon i skoletilbudet i kommunene i fylket. Dette er urovekkende, mener leder i Utdanningsforbundet Finnmark Ørjan Vevle.
En undersøkelse utført av Norgesbarometeret AS for Utdanningsforbundet viser at ingen av fylkets ordførere og rådmenn har intensjoner om å øke nivået i skolen i 2008.
– Dette er skremmende og stikk i strid med de føringer storting og regjering tidligere har gitt uttrykk for. De svake resultatene som finnmarkselevene fikk på de nasjonale prøvene i 2006 skulle tilsi at man heller burde øke ressursene til skolene i Finnmark, fortsetter Vevle.
Svært urovekkende
- Internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS har vist behovet for at det må satses på norsk skole. Men selv om det blir flere timer i grunnskolen fra neste år, vil ikke de fleste kommunene sørge for mer penger og lærere til skolen, kommenterer Vevle.
- Det hjelper ikke med flere undervisningstimer for elevene og tro at dette skal gi bedre resultater hvis det ikke rekrutteres flere lærere, legger han til.
Flest kutter i skolen
Til tross for at det mange steder blir flere elever i grunnskolen, vil hele 38,5 prosent av rådmenn og ordførere redusere nivået i skolen i 2008. Det betyr at skolen er det området flest kommuner vil kutte i gjennom budsjettene for neste år – selv om elevene faktisk skal ha flere timer!
- Nå trengs det et krafttak for å heve kvaliteten i skolen. Da kan ikke kommunene, som eier skolene, redusere antall lærere og legge ned skoler. Kommunene i Finnmark vil tvert imot måtte ansette flere lærere for å møte timetallsøkningen, konkluderer Ørjan Vevle.
En undersøkelse utført av Norgesbarometeret AS for Utdanningsforbundet viser at ingen av fylkets ordførere og rådmenn har intensjoner om å øke nivået i skolen i 2008.
– Dette er skremmende og stikk i strid med de føringer storting og regjering tidligere har gitt uttrykk for. De svake resultatene som finnmarkselevene fikk på de nasjonale prøvene i 2006 skulle tilsi at man heller burde øke ressursene til skolene i Finnmark, fortsetter Vevle.
Svært urovekkende
- Internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS har vist behovet for at det må satses på norsk skole. Men selv om det blir flere timer i grunnskolen fra neste år, vil ikke de fleste kommunene sørge for mer penger og lærere til skolen, kommenterer Vevle.
- Det hjelper ikke med flere undervisningstimer for elevene og tro at dette skal gi bedre resultater hvis det ikke rekrutteres flere lærere, legger han til.
Flest kutter i skolen
Til tross for at det mange steder blir flere elever i grunnskolen, vil hele 38,5 prosent av rådmenn og ordførere redusere nivået i skolen i 2008. Det betyr at skolen er det området flest kommuner vil kutte i gjennom budsjettene for neste år – selv om elevene faktisk skal ha flere timer!
- Nå trengs det et krafttak for å heve kvaliteten i skolen. Da kan ikke kommunene, som eier skolene, redusere antall lærere og legge ned skoler. Kommunene i Finnmark vil tvert imot måtte ansette flere lærere for å møte timetallsøkningen, konkluderer Ørjan Vevle.
