Pressemelding

Det er all grunn til å glede seg over at norske skoleelever viser fremgang i de internasjonale skoleundersøkelsene TIMSS (Trends in Mathematics and Science Study) og PISA (Programme for International Student Assessment). Det er mye som tyder på at vi er på rett vei, etter ti år med Kunnskapsløft. Det er spesielt viktig for de elevene som trenger ekstra hjelp for å lære.

Elevene som svarte på siste PISA-undersøkelse, er de første som har gått hele skoleløpet i en kunnskapsløftet skole. Resultatene vitner om effekt. Norske elever gjør det for første gang bedre enn OECD-gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. Men aller best er de norske elevene i lesing. Her er 15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD. Det er også oppløftende å se at minoritetselever leser like godt som gjennomsnittet i PISA.

TIMSS-viser også at pilene peker oppover for norsk skole. Norske 5.-klassinger oppnår svært gode resultater i matematikk og er blant de beste i Europa. Det gjelder også i naturfag. 9.-klassingene skårer også over det internasjonale gjennomsnittet både i matematikk og naturfag, men ikke på samme høye nivå som femteklassingene.

Vi vet at mange av de som sliter med å fullføre skoleløpet faller av lasset allerede tidlig på barneskolen. Derfor er det bra at Høyre nå fokuserer på tidlig innsats. Samtidig har de fire borgerlige samarbeidspartene fått på plass mer enn 1000 nye permanente lærerstillinger på 1.-4.trinn. Denne økningen i antall lærere på barnetrinnet vil bli nøye fulgt opp gjennom en egen følgeevaluering.

Det er viktig, for det er en klar sammenheng mellom å ikke knekke lese-, skrive-, og regnekodene tidlig og frafall i videregående skole.  Skal vi hindre at flere havner utenfor arbeidslivet er det i de første skoleårene vi har muligheten til å gjøre det.

Lærernes faglige kompetanse er allikevel det som henger klarest sammen med resultatene. I tillegg til mer tilpasset undervisning, stiller vi noen flere krav. Kompetansekrav som sørger for at lærerne er oppdaterte, både faglig og pedagogisk. Krav til elevene om plikt til oppmøte, slik at lærerne har et godt grunnlag for å bedømme prestasjoner, og medelever slipper å dele undervisningen med tomme stoler. Det er ofte mye støy fra venstresiden når vi stiller slike krav, men det får vi tåle all den tid vi vet at resultatene blir gode.

Det er mye som tyder på at utviklingen går i riktig retning – slik at flere elever stimuleres og motiveres til å lære mer. Kunnskap om skolen er viktig for å få kunnskap i skolen. Internasjonale undersøkelser gir ikke alle svar på hvordan vi kan forbedre skolen, men de gir oss nyttig informasjon om hvordan det står til. Det gir oss muligheten til å forbedre oss. Mens venstresiden i norsk politikk vil kutte internasjonale undersøkelser og avvikle nasjonale prøver, vil Høyre alltid søke etter mer kunnskap om skolen for å utvikle skolepolitikken.