Pressemelding
Gunnar A Gundersen, stortingsrepresentant for Høyre -
17.11.2008
Skoleresultater skapes gjennom et aktivt lokalt skoleeierskap
Vi har opplevd en holdningsendring i skole-Norge etter at Kristin Clemet fikk tilslutning til Kunnskapsløftet. Stadig færre diskuterer behovet for å måle læringsresultater, stadig færre setter spørsmålstegn ved nasjonale prøver, og stadig flere ser behovet for å innhente et bedre kunnskapsgrunnlag for å gi elevene en bedre undervisning. Men fortsatt gjenstår mye før alle vet hvorfor og hvordan verktøyene skal brukes for å forbedre skolen. Det er helt avgjørende for å bedre læringsresultatene at kommune- og fylkespolitikerne sørger for at den lokale debatten om skolen ikke bare blir en debatt skolenes budsjetter, hvor de skal lokaliseres og deres inntaksgrenser. Mange kommuner har forbedret seg, og mange sørger for en systematikk i kartleggingen og oppfølgingen av elevene som andre kan lære av.
Oslo skiller seg ut i resultatene fra de nasjonale prøvene. Samtidig som skolene i Oslo har store språklige utfordringer ved at 37 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn, så kan kommunen vise til noen av de beste resultatene på de nasjonale prøvene. Det understrekes fra både byråd og fagetat at systematisk testing, åpenhet om resultatene ved den enkelte skole og grundig oppfølging er viktige faktorer for de gode resultatene.
Høyre savner en langt mer offensiv strategi fra Regjeringen til hvordan vi kan dyrke fram det gode, sterke og engasjerte lokale skoleeierskap. Stortinget behandler i disse dager en stortingsmelding om kvalitet i skolen, og her viser Regjeringen at de ikke har noen klar strategi for hvordan kvaliteten kan bedres i grunnutdanningen. Det legges etter Høyres mening for liten vekt på hvordan vi kan utvikle systemer i skolen for å lære av gode erfaringer, slik at de gode eksemplene kan tilflyte resten av skole-Norge.
Selv om SV ikke lenger er motstandere av de nasjonale prøvene, så mener fortsatt regjeringen at det er viktig å hemmeligholde mye av informasjonen om elevenes læringsresultater. Dette bidrar til å svekke den aktive, lokale debatten om tilstanden i de lokale skolene. En god lokal skoledebatt er avhengig av et godt fundament for diskusjonene – nemlig med basis i konkrete resultater og målinger. Vi mener alle det er viktig å måle og offentliggjøre skolenes luftkvalitet, antall lærere pr. elev, antall elever pr. pc, ressursbruk, trivsel, mobbing, gjennomføringsgrad og mye mer. Men informasjon om man lykkes i begrunnelsen for skolens eksistens – nemlig elevenes læring – det mener Regjeringen skal være hemmelig. For Høyre er det underlig at informasjon om læring er kontroversielt, men informasjon om læringsmiljø og ressurser ikke er det.
Aktive skoleeiere vil både sette krav til og gi støtte til en god skoleledelse. Gode skoleledere klarer å utvikle en dynamikk og en lærende organisasjon i skolen. Dette skaper igjen gode rammer for enkeltlæreren, noe som bidrar til bedre læringsresultater. Det er en kompleks lederoppgave å lede et lærerkollegium, og kravene til en god skoleleder er mange. Høyre mener det må stilles krav til obligatorisk lederutdanning for skoleledere for å gi dem et bedre grunnlag for å gjøre en god jobb, og har fremmet forslag om dette på Stortinget.
Veien fra nasjonale styringsdokumenter til praksis i klasserommet er lang. Den går fra departement gjennom lokalt skoleeierskap, skoleledelse ved den enkelte skole, via lærer og til elev. Kvaliteten i skolen må utvikles gjennom å bevisstgjøre hvert enkelt nivå på sine utfordringer og sitt ansvar. I dette arbeidet svikter dagens regjering, og derfor er vi avhengige av at kommuner og fylker selv tar større ansvar for elevenes læring.
Oslo skiller seg ut i resultatene fra de nasjonale prøvene. Samtidig som skolene i Oslo har store språklige utfordringer ved at 37 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn, så kan kommunen vise til noen av de beste resultatene på de nasjonale prøvene. Det understrekes fra både byråd og fagetat at systematisk testing, åpenhet om resultatene ved den enkelte skole og grundig oppfølging er viktige faktorer for de gode resultatene.
Høyre savner en langt mer offensiv strategi fra Regjeringen til hvordan vi kan dyrke fram det gode, sterke og engasjerte lokale skoleeierskap. Stortinget behandler i disse dager en stortingsmelding om kvalitet i skolen, og her viser Regjeringen at de ikke har noen klar strategi for hvordan kvaliteten kan bedres i grunnutdanningen. Det legges etter Høyres mening for liten vekt på hvordan vi kan utvikle systemer i skolen for å lære av gode erfaringer, slik at de gode eksemplene kan tilflyte resten av skole-Norge.
Selv om SV ikke lenger er motstandere av de nasjonale prøvene, så mener fortsatt regjeringen at det er viktig å hemmeligholde mye av informasjonen om elevenes læringsresultater. Dette bidrar til å svekke den aktive, lokale debatten om tilstanden i de lokale skolene. En god lokal skoledebatt er avhengig av et godt fundament for diskusjonene – nemlig med basis i konkrete resultater og målinger. Vi mener alle det er viktig å måle og offentliggjøre skolenes luftkvalitet, antall lærere pr. elev, antall elever pr. pc, ressursbruk, trivsel, mobbing, gjennomføringsgrad og mye mer. Men informasjon om man lykkes i begrunnelsen for skolens eksistens – nemlig elevenes læring – det mener Regjeringen skal være hemmelig. For Høyre er det underlig at informasjon om læring er kontroversielt, men informasjon om læringsmiljø og ressurser ikke er det.
Aktive skoleeiere vil både sette krav til og gi støtte til en god skoleledelse. Gode skoleledere klarer å utvikle en dynamikk og en lærende organisasjon i skolen. Dette skaper igjen gode rammer for enkeltlæreren, noe som bidrar til bedre læringsresultater. Det er en kompleks lederoppgave å lede et lærerkollegium, og kravene til en god skoleleder er mange. Høyre mener det må stilles krav til obligatorisk lederutdanning for skoleledere for å gi dem et bedre grunnlag for å gjøre en god jobb, og har fremmet forslag om dette på Stortinget.
Veien fra nasjonale styringsdokumenter til praksis i klasserommet er lang. Den går fra departement gjennom lokalt skoleeierskap, skoleledelse ved den enkelte skole, via lærer og til elev. Kvaliteten i skolen må utvikles gjennom å bevisstgjøre hvert enkelt nivå på sine utfordringer og sitt ansvar. I dette arbeidet svikter dagens regjering, og derfor er vi avhengige av at kommuner og fylker selv tar større ansvar for elevenes læring.
