Pressemelding

Fylkesordføreren i Finnmark er kritisk til regjeringas forslag om besøksbidrag  (turistskatt) og krever en rettferdig modell.

– Det er skuffende å se at regjeringa i så liten grad har lyttet til verken Finnmark fylkeskommune eller reiselivsnæringa, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå.

Han legger til at når så mange sentrale innspill er ignorert, reiser det spørsmål ved hvem dette forslaget egentlig er laget for.

Sikre Finnmarks interesser
– Jeg noterer meg samtidig at regjeringa ikke har flertall i Stortinget, og jeg forventer at forslaget blir møtt med bred motstand i den videre behandlinga. Fra min side vil jeg gjøre alt jeg kan for å sikre at Finnmarks interesser blir hørt, og at vår reiselivsnæring skjermes fra en usosial og lite målrettet avgift, sier han.

Han mener at forslaget til ny lov om besøksbidrag, også kalt turistskatt, ikke svarer ikke på de utfordringene reiselivet i Finnmark opplever. Finnmark fylkesting vedtok i desember 2024 ti konkrete anbefalinger til regjeringas arbeid.

– Ikke lyttet
Fylkesordføreren viser til fem avgjørende punkter der regjeringa ikke har lyttet til kommuner og fylker med høyt reiselivspress og begrensede ressurser:

1. Ingen tiltak for fricamping, bobiler eller cruise: Lovforslaget gjelder kun kommersiell overnatting. Cruise, fricamping og bobiltrafikk – som gir store belastninger i distriktene – er skjøvet til en mulig framtidig fase. I mellomtida står kommunene alene.

2. Ingen nasjonalt besøksfond: Alle inntekter skal gå til kommunen som innfører avgiften. Det finnes ingen mekanisme for å støtte kommuner med mange dagsbesøkende og lite overnatting.

3. Fylkeskommunens rolle fraværende: Fylkeskommunen er ikke nevnt i lovforslaget – til tross for at både vi og andre har bedt om at regional kompetanse og koordinering brukes aktivt i besøksforvaltninga.

4. Obligatorisk sats på 3 prosent – uten kommunal valgfrihet eller statlig støtte: Her får ikke kommunene mulighet til å velge lavere nivå eller trappe inn ordninga.

5. Ingen krav til rapportering: Midlene skal gå til reiselivsrelaterte fellesgoder, men uten krav til strategi, åpenhet eller etterprøving. Det gjør at midlene i praksis kan brukes tilfeldig og svekker tilliten til formålet.

– Vi frykter at dette blir en fragmentert og lite rettferdig ordning. Det trengs nasjonale standarder og målrettet innsats – ikke en ny oppgave som hver enkelt kommune må finne ut av selv, avslutter Bønå.