Pressemelding
Bengt Stabrun Johansen, partileder Kystpartiet -
21.05.2013
Slutten for norske sjøfolk!
Høyre har presentert sin maritime strategi «Styringsfart 2020».
Strategien er vedtatt av partiets stortingsgruppe, og et av de viktigste punktene er den nåværende begrensningen skip i det norske internasjonale skipsregisteret (NIS). Høyre vurderer å fjerne disse, og la passasjerskip i utenriksfart, fraktefarten langs kysten og offshorefartøyene seile på NIS. Det betyr norske skip med norsk flagg, men med utenlandske sjøfolk på internasjonale minimumslønninger langs norskekysten.
En allmenngjøring på norsk sokkel vil ikke bidra til at utenlandske skip ikke utkonkurrerer norske. Høyres NIS flørting vil bidra til å gravlegge den norske sjømannsstanden.
Hvordan kan Høyre forvente at norske redere vil seile med norske sjøfolk når de kan seile med utenlandske sjøfolk på ILO -minimumshyrer?
Særlig når det gjelder nærskipsfarten er det kun lønnskostnader man kan konkurrere på.
Det lille positive å merke seg i strategien er Høyres syn på nettolønnsordningen. Helt siden Bondevik II-regjeringen har Høyre frontet den såkalte kompetansemodellen når det gjelder skatterefusjon til rederiene for norske sjøfolk. Den innebar at kun sertifikatpliktige sjøfolk skulle omfattes av ordningen. Kompetansemodellen hadde en logisk brist i og med at motormenn og matroser som skulle utdanne seg videre, men ikke kom rett fra høyskolene, ble utelatt av ordningen.
Høyre poengterer at samtlige grupper som er omfattet av nettolønnsordningen i dag, fortsatt skal være det. De vil også videreføre den avtalen staten har med Hurtigruten i dag, slik at alle grupper om bord på Hurtigruten fortsatt skal ha nettolønnsordning, men vil paradoksalt nok ikke at nettolønnsordningen skal omfatte f. eks catering personell i Color Line.
Nettolønnsordningen må på plass for alt personell i skipsfartsnæringen. Innenfor EU er nasjonale støtteordninger for å sikre nasjonale sjøfolk bygget opp, mens refusjonsstøtten i Norge er bygget ned. Dette skaper et negativt konkurranseforhold for norske sjøfolk. Erfaringene med en bevilgningsordning som refusjonsstøtte tilsier at ordningen legges om til en nettolønnsordning tilsvarende det som er etablert i andre europeiske sjøfartsnasjoner. En slik omlegging vil sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet. Uten norske sjøfolk vil vi i løpet av relativt få år ikke kunne ivareta de nødvendige arbeidsoppgaver som følger med å være en kystnasjon.
Norge vil ikke i overskuelig fremtid ha norsk arbeidskraft om bord som uten støtteordninger er konkurransedyktige med omverdenen. Arbeidskraft fra lavlønnsområder vil under alle omstendigheter være rimeligere enn norsk arbeidskraft, men det må være et mål for norsk skipsfartspolitikk å være konkurransedyktig innenfor EU-regelverkets grenser, både i forhold til rederivirksomhet, skipsbygging og sjøfolk. Norske rederier og fartøyer under norsk flagg skal ikke beskattes og avgiftsbelegges over gjennomsnitt for tilsvarende næring i Europas øvrige skipsfartsnasjoner. Den direkte tilskudds ordning til skipsbygging er fjernet både innenfor EU og i Norge. Nye støtteordninger som etableres innenfor EU, må følges opp med tilsvarende ordninger i Norge.
Kystpartiet vil arbeide for at helheten i det maritime Norge videreføres gjennom internasjonale konkurransedyktige rammevilkår for alle kategorier sjøfolk. Dette er en forutsetting for å kunne gi lærlingplass på norske bemannede skip for nye sjøfolk under utdanning.
Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.
Strategien er vedtatt av partiets stortingsgruppe, og et av de viktigste punktene er den nåværende begrensningen skip i det norske internasjonale skipsregisteret (NIS). Høyre vurderer å fjerne disse, og la passasjerskip i utenriksfart, fraktefarten langs kysten og offshorefartøyene seile på NIS. Det betyr norske skip med norsk flagg, men med utenlandske sjøfolk på internasjonale minimumslønninger langs norskekysten.
En allmenngjøring på norsk sokkel vil ikke bidra til at utenlandske skip ikke utkonkurrerer norske. Høyres NIS flørting vil bidra til å gravlegge den norske sjømannsstanden.
Hvordan kan Høyre forvente at norske redere vil seile med norske sjøfolk når de kan seile med utenlandske sjøfolk på ILO -minimumshyrer?
Særlig når det gjelder nærskipsfarten er det kun lønnskostnader man kan konkurrere på.
Det lille positive å merke seg i strategien er Høyres syn på nettolønnsordningen. Helt siden Bondevik II-regjeringen har Høyre frontet den såkalte kompetansemodellen når det gjelder skatterefusjon til rederiene for norske sjøfolk. Den innebar at kun sertifikatpliktige sjøfolk skulle omfattes av ordningen. Kompetansemodellen hadde en logisk brist i og med at motormenn og matroser som skulle utdanne seg videre, men ikke kom rett fra høyskolene, ble utelatt av ordningen.
Høyre poengterer at samtlige grupper som er omfattet av nettolønnsordningen i dag, fortsatt skal være det. De vil også videreføre den avtalen staten har med Hurtigruten i dag, slik at alle grupper om bord på Hurtigruten fortsatt skal ha nettolønnsordning, men vil paradoksalt nok ikke at nettolønnsordningen skal omfatte f. eks catering personell i Color Line.
Nettolønnsordningen må på plass for alt personell i skipsfartsnæringen. Innenfor EU er nasjonale støtteordninger for å sikre nasjonale sjøfolk bygget opp, mens refusjonsstøtten i Norge er bygget ned. Dette skaper et negativt konkurranseforhold for norske sjøfolk. Erfaringene med en bevilgningsordning som refusjonsstøtte tilsier at ordningen legges om til en nettolønnsordning tilsvarende det som er etablert i andre europeiske sjøfartsnasjoner. En slik omlegging vil sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet. Uten norske sjøfolk vil vi i løpet av relativt få år ikke kunne ivareta de nødvendige arbeidsoppgaver som følger med å være en kystnasjon.
Norge vil ikke i overskuelig fremtid ha norsk arbeidskraft om bord som uten støtteordninger er konkurransedyktige med omverdenen. Arbeidskraft fra lavlønnsområder vil under alle omstendigheter være rimeligere enn norsk arbeidskraft, men det må være et mål for norsk skipsfartspolitikk å være konkurransedyktig innenfor EU-regelverkets grenser, både i forhold til rederivirksomhet, skipsbygging og sjøfolk. Norske rederier og fartøyer under norsk flagg skal ikke beskattes og avgiftsbelegges over gjennomsnitt for tilsvarende næring i Europas øvrige skipsfartsnasjoner. Den direkte tilskudds ordning til skipsbygging er fjernet både innenfor EU og i Norge. Nye støtteordninger som etableres innenfor EU, må følges opp med tilsvarende ordninger i Norge.
Kystpartiet vil arbeide for at helheten i det maritime Norge videreføres gjennom internasjonale konkurransedyktige rammevilkår for alle kategorier sjøfolk. Dette er en forutsetting for å kunne gi lærlingplass på norske bemannede skip for nye sjøfolk under utdanning.
Bengt Stabrun Johansen.
Partileder for Kystpartiet.
