Pressemelding

Uten samboerkontrakt risikerer du å stå på bar bakke hvis samboerforholdet ryker. Den økonomiske fella rammer i størst grad kvinner, advarer Huseierne.

- Vi er kommet langt i likestillingsarbeidet i Norge, men fortsatt gjenstår mye. Kvinner har fortsatt lavere lønn og inntekter enn menn. Dette betyr i praksis at kvinner har mindre penger å sette av til sparing og investering, spesielt i bolig, sier distriktsleder i Huseierne, Børge Martinussen.

- Boligeierskap gir trygghet og forutsigbarhet, og penger plassert i eiendom er i de aller fleste tilfeller godt bevarte verdier, sier han, med en klar oppfordring til alle kvinner om å ta grep om egen økonomi og bruke samboerkontrakt.

- Da slipper du å havne i en dårlig økonomisk situasjon, mens mannen blir sittende igjen med verdiene. Spesielt når du flytter inn hos mannen blir du økonomisk sårbar ved brudd, sier Martinussen.

I anledning kvinnedagen 8. mars vil Huseierne derfor åpne for utfylling og nedlasting av samboerkontrakt gratis for alle, også de som ikke er medlemmer av organisasjonen.

- Med det håper vi flere kvinner sikrer seg ved et eventuelt brudd, sier Martinussen.

Her lister han opp fem viktige ting som må være med i en slik kontrakt:

1) Boligen – hvem eier den og med hvilken andel?

Samboerkontrakten bør regulere hvor stor andel av boligen kjæresten eventuelt skal kjøpe seg inn i. Skal han eller hun kun betale «leie» til boligeier? Eller blir et fast bidrag til låneutgiftene å anse som en måte å kjøpe seg inn på over tid? Skal eierandelen øke etter hvert som årene går? Få dette skriftlig i samboeravtalen, siden det ikke er noe lovverk som regulerer de økonomiske rettighetene til den som har flyttet inn hos noen i et parforhold.

2) Fordeling av faste felles utgifter

Det er sjelden to parter i et parforhold har lik inntekt. Dersom det er betydelig forskjell i inntekter, bør samboerkontrakten inneholde noe om hvordan fellesøkonomien skal organiseres. Det kan da være naturlig at man inngår en avtale om å bidra etter evne, noe som i ekteskap er regulert gjennom lovverket. Spesielt i samboerforhold med barn vil dette være aktuelt.

3) Lån og låneforpliktelser

Har du og samboeren tatt opp lån sammen for å kjøpe bolig? Da bør samboerkontrakten beskrive hvordan låneforpliktelsene fordeler seg. Er de fordelt 50/50, eller for eksempel 30/70? Dersom dere står som solidarisk skyldnere, betyr det at banken, hvis kjæresten din ikke evner å betale, kan rette hele sitt krav mot deg. I verste fall kan den ta pant i boligen. Dette gjelder også selv om du kun var ansvarlig for 30 prosent av lånet. Men – hvis dette var regulert i samboerkontrakten, vil du med den i hånden siden kunne kreve regress av samboeren for den del samboeren din skulle ha betalt.

4) Hvem skal ha boligen ved et brudd?

Det kan være en rekke grunner til at en av partene ønsker å sikre seg en rett til å beholde boligen, så sant det er økonomisk mulig, ved et brudd. Dette bør inn i samboerkontrakten, slik at det ikke er tvil hvis forholdet ryker.

5) Forsikringer

Er du gift og har livsforsikring, vil det være slik at ektefellen mottar forsikringsbeløpet, med mindre dere aktivt har avtalt noe annet. For samboere er hovedregelen motsatt: Da må du aktivt oppnevne partneren som begunstiget til forsikringsselskapet.

Det kan være lurt å sette opp en oversikt i samboerkontrakten over hvilke forsikringer dere har som angår hverandre og sikrer den andre, hvis ulykken er ute. Mange velger å ha en livsforsikring som sikrer at den gjenlevende parten klarer låneforpliktelsene og kan beholde boligen alene.

FAKTA:

• Stadig flere velger å leve sammen i samboerskap fremfor ekteskap. I første halvdel av 1990-tallet var 20 prosent av dem som levde i samliv, samboere. I dag ligger tallet mellom 25 og 30 prosent.
• I aldersgruppa 16-29 år er andelen samboere større enn andelen gifte.