Pressemelding
Helga Pedersen, nestleder i Arbeiderpartiet -
27.10.2007
Sosialdemokrati 2020 – alle skal med
Arbeiderpartiet starter nå sitt programarbeid med den ambisjon å være Norges viktigste politiske verksted fra nå og frem til 2009. I en slik prosess vil ikke, og skal ikke, alle svarene være klare på forhånd. Min oppgave nå er å starte debatten. Men noe er allerede nå klart: Programmet skal være ideologisk orientert, og tydelig sosialdemokratisk og være fremtidsrettet.
Med det mener jeg følgende: Vi ser nå en todeling i norsk politikk, en todeling vi særlig har sett siden 2005. Vi har en høyredominert retning, og en sosialdemokratisk retning som er grunnlaget for dagens regjering. Den særlige hovedforskjellen mellom de to alternativene, er synet på fellesskapsgodene. Der høyresiden ønsker at hver og en skal løse oppgaver alene, mener vi at de store oppgaver løses best sammen. Derfor bruker vi de store pengene på de store oppgavene, istedenfor å gi skattelettelser til de som har mest fra før, slik høyresiden ønsker å gjøre. Vi har store ambisjoner for de to neste årene i regjeringsprosjektet, men vi skal samtidig løfte blikket og tenke enda flere år framover i tid.
Programmet til Arbeiderpartiet handler om sosialdemokratiet i fremtiden. Det betyr konkret at vi må evne å se de utviklingstrekkene samfunnet står overfor, og bygge god politikk ut fra det: Vi har demografisk utvikling med stadig flere og stadig eldre eldre. Den teknologiske utviklingen går raskere. Nordmenn har en stadig mer variert etnisk bakgrunn. Klimautfordringene må løses. Dette er faktorer som hver for seg og til sammen vil gjøre at det norske samfunnet i 2020 og i 2050 vil se vesentlig annerledes ut enn det gjør i dag. Vi må møte de endringer som disse utviklingstrekkene vi føre med seg.
Jeg mener at visjonene for det norske samfunnet i 2020 må ta utgangspunkt i at alle skal med. Selve kjernen i sosialdemokratiet er at ingen skal falle utenfor. Alle skal ha mulighet for å lykkes. Vi vil ha et samfunn med plass til alle, og hvor alle kan bidra etter egne evner og forutsetninger. ”En for alle, alle for én”, formulerte Dumas’ tre musketerer det. Denne solidaritetstanken er forankret i en del verdier som preger det norske samfunnet: Nemlig at det ikke skal være for stor forskjell på folk, og at vi har ansvar for mer enn oss selv. De nordiske velferdssamfunn er sterkt preget av dette. Vi har utviklet en egen samfunnsmodell her nord som i stor grad er bygget på en grunnleggende solidaritetstanke. Denne modellen har vist seg å være av verdens mest produktive. Kombinasjonen av høy produksjon, stor samfunnsdeltakelse og relativt små forskjeller er ganske unikt for de nordiske samfunnene. Dette må vi ta med oss videre.
Utfordringen vår mot 2020 er: Klarer vi å ta vare på og videreforedle denne solidariteten i et samfunn hvor de fleste av oss er steinrike – slik vi faktisk er i et globalt perspektiv? Jeg er ikke av dem som mener at det økonomiske høyre-venstreskillet i politikken har mistet sin betydning. Jeg er ikke av dem som mener at det er uproblematisk at forskjellene øker hvis bare alle har et minimum å leve for. Vår politiske ambisjon må være at politikken kan motvirke økende forskjeller. Vi skal være et velferdssamfunn, ikke bare et forsorgssamfunn.
Vi må klare å videreutvikle et samfunn hvor flertallet tydelig ser at de er tjent med fellesskapsløsningene. De fleste i Norge mener at dette er viktigere enn skattelette og at hver enkelt skal ordne seg selv. Vi vil legge hovedvekt på å videreutvikle og styrke de offentlige løsningene. Det er disse som sikrer at alle får tilbud – ikke bare de med mest ressurser. Skal folk velge fellesskapet og stemme for solidariteten også i framtida, må de løsningene vi tilbyr ikke bare være nok til alle og gratis eller til en overkommelig pris. De må også være av en slik kvalitet at folk faktisk ønsker dem.
Klimaproblematikken vil selvsagt ha en sentral plass i Arbeiderpartiets nye program. Ren luft, rent hav og en natur i balanse er blant menneskehetens mest grunnleggende fellesgoder. Vi kan ikke overlate til markedet og den frie konkurransen å ta vare på disse godene Miljøproblemet er også uløselig knyttet til kampen mot fattigdom. Klimautfordringen handler derfor om solidaritet mellom generasjoner og rettferdighet mellom rike og fattige land. Det krever nye måter å tenke samfunnsplanlegging på og ansvar for eget ressursforbruk. Det krever sterk satsing på ny teknologi – og her må vi i enda større grad enn i dag være foregangsnasjon. Månelandingsprosjektet på Mongstad er et glitrende eksempel som må følges opp av flere. Vi har begynt den omstillingen som er nødvendig. Men vi skal videre!
Dette er noen av debattene vi nå starter mot sosialdemokrati 2020. Sammen skal vi tegne opp fremtidens kart. Du er hjertelig velkommen til å si din mening ved å sende e-post til helga@dna.no
Med det mener jeg følgende: Vi ser nå en todeling i norsk politikk, en todeling vi særlig har sett siden 2005. Vi har en høyredominert retning, og en sosialdemokratisk retning som er grunnlaget for dagens regjering. Den særlige hovedforskjellen mellom de to alternativene, er synet på fellesskapsgodene. Der høyresiden ønsker at hver og en skal løse oppgaver alene, mener vi at de store oppgaver løses best sammen. Derfor bruker vi de store pengene på de store oppgavene, istedenfor å gi skattelettelser til de som har mest fra før, slik høyresiden ønsker å gjøre. Vi har store ambisjoner for de to neste årene i regjeringsprosjektet, men vi skal samtidig løfte blikket og tenke enda flere år framover i tid.
Programmet til Arbeiderpartiet handler om sosialdemokratiet i fremtiden. Det betyr konkret at vi må evne å se de utviklingstrekkene samfunnet står overfor, og bygge god politikk ut fra det: Vi har demografisk utvikling med stadig flere og stadig eldre eldre. Den teknologiske utviklingen går raskere. Nordmenn har en stadig mer variert etnisk bakgrunn. Klimautfordringene må løses. Dette er faktorer som hver for seg og til sammen vil gjøre at det norske samfunnet i 2020 og i 2050 vil se vesentlig annerledes ut enn det gjør i dag. Vi må møte de endringer som disse utviklingstrekkene vi føre med seg.
Jeg mener at visjonene for det norske samfunnet i 2020 må ta utgangspunkt i at alle skal med. Selve kjernen i sosialdemokratiet er at ingen skal falle utenfor. Alle skal ha mulighet for å lykkes. Vi vil ha et samfunn med plass til alle, og hvor alle kan bidra etter egne evner og forutsetninger. ”En for alle, alle for én”, formulerte Dumas’ tre musketerer det. Denne solidaritetstanken er forankret i en del verdier som preger det norske samfunnet: Nemlig at det ikke skal være for stor forskjell på folk, og at vi har ansvar for mer enn oss selv. De nordiske velferdssamfunn er sterkt preget av dette. Vi har utviklet en egen samfunnsmodell her nord som i stor grad er bygget på en grunnleggende solidaritetstanke. Denne modellen har vist seg å være av verdens mest produktive. Kombinasjonen av høy produksjon, stor samfunnsdeltakelse og relativt små forskjeller er ganske unikt for de nordiske samfunnene. Dette må vi ta med oss videre.
Utfordringen vår mot 2020 er: Klarer vi å ta vare på og videreforedle denne solidariteten i et samfunn hvor de fleste av oss er steinrike – slik vi faktisk er i et globalt perspektiv? Jeg er ikke av dem som mener at det økonomiske høyre-venstreskillet i politikken har mistet sin betydning. Jeg er ikke av dem som mener at det er uproblematisk at forskjellene øker hvis bare alle har et minimum å leve for. Vår politiske ambisjon må være at politikken kan motvirke økende forskjeller. Vi skal være et velferdssamfunn, ikke bare et forsorgssamfunn.
Vi må klare å videreutvikle et samfunn hvor flertallet tydelig ser at de er tjent med fellesskapsløsningene. De fleste i Norge mener at dette er viktigere enn skattelette og at hver enkelt skal ordne seg selv. Vi vil legge hovedvekt på å videreutvikle og styrke de offentlige løsningene. Det er disse som sikrer at alle får tilbud – ikke bare de med mest ressurser. Skal folk velge fellesskapet og stemme for solidariteten også i framtida, må de løsningene vi tilbyr ikke bare være nok til alle og gratis eller til en overkommelig pris. De må også være av en slik kvalitet at folk faktisk ønsker dem.
Klimaproblematikken vil selvsagt ha en sentral plass i Arbeiderpartiets nye program. Ren luft, rent hav og en natur i balanse er blant menneskehetens mest grunnleggende fellesgoder. Vi kan ikke overlate til markedet og den frie konkurransen å ta vare på disse godene Miljøproblemet er også uløselig knyttet til kampen mot fattigdom. Klimautfordringen handler derfor om solidaritet mellom generasjoner og rettferdighet mellom rike og fattige land. Det krever nye måter å tenke samfunnsplanlegging på og ansvar for eget ressursforbruk. Det krever sterk satsing på ny teknologi – og her må vi i enda større grad enn i dag være foregangsnasjon. Månelandingsprosjektet på Mongstad er et glitrende eksempel som må følges opp av flere. Vi har begynt den omstillingen som er nødvendig. Men vi skal videre!
Dette er noen av debattene vi nå starter mot sosialdemokrati 2020. Sammen skal vi tegne opp fremtidens kart. Du er hjertelig velkommen til å si din mening ved å sende e-post til helga@dna.no
